Det nye NATO - fra forsvarsallianse til verdenspoliti ?

Fra NATO ble stiflet i 1949 og frem til 1999 var organisasjonens formål et kollektivtforsvar mot fiendtlige angrep. I april 1999 feiret NATO sitt 50 års jubileum og regeringssjefene vedtok da et nytt forrnål for ailiansen under et toppmøte i Washington. Det ble vedtatt et nytt konsept, en ny slags allianse. Dette vedtaket ble gjort uten at saken var drøftet av de ulike lands folkevalgte. NATO skulle etter det nye konsept få en ny rolle: det skulle ikke bare forsvare "seg selv, men skulle også kunne starte angrep på stater utenfor alliansen som "opptrer truende".

Dette nye NATO ble til mens bombingen over Balkan pågikk for fullt. Etter Sit nye konsept forplikter alliansen seg til å gripe inn militært "når det er nødvendig", uten selv å være angrepet eller være truet med angrep. Konseptet inviterer til fred og samarbeid og truer samtidig potensielle fiender med krig med konvensjonelle men også kjernefysiske våpen.

Det heter i det nye konsept. "Overfor en samtid fylt av trusler, motsetninger og økonomisk uro, trengs en sterk allianse Det nye NATO vil "ta økt ansvar" for fred, demokrati og velstand og gripe inn militært, når det selv finner det "nødvendig", innenfor som utenfor eget territorium. Sikkerhet skal, heter det, sees i en global sammenheng, NATO skal lede operasjoner "der det trenges" ut fra "en bred forståelse av sikkerhet". Ved etniske, religiøse og politiske problemer og ved avbrytelse i flyt av livsviktige ressurser skal NATO kunne sette i gang militæroperasjoner hvor som helst i verden. "Forpliktelsen er dyp", heter det i konseptet, "slik alliansen allerede har vist ved sin innsats for å få slutt på de enorme menneskelige lidelsene som konfliktene på Balkan har forårsaket".

Organisasjonen sier på den ene siden at den "vil nedrustning" og lover pa den andre siden opprustning, "om nødvendig" NATO vil, heter det, kjernefysisk nedrustning, men sier samtidig:: "Siden kjernefysiske våpen hos de andre er en så viktig faktor, må det nye NATO kunne "gripe inn med atomvåpen, også utenfor eget område". Paragraf 62 handler om den kjernefysiske slagkraft, som skal spille "en avgjørende rolle" ved a sørge for usikkerhet i enhver "aggressors bevissthet". Det nye NATO skal være en øverste garanti for alliansens sikkerhet. Paragraf 62 kan således oppfates som NATO i en gitt situasjon "om nødvendig" kan starte en kjernefysisk krig.

På en lang rekke områder tar NATO på seg oppgaven "å gripe inn om nødvendig". Det som ikke belyses av det nye NATOs konsept er hva som vil skje dersom land utenfor NATO bygger opp tilsvarende allianser. Slik det nye NATO beskrives i alliansens dokoment, ser vi for oss et nytt slags "Nationenes forbund". Et uhyggelig spørsmål melder seg. Skapes et nytt slags FN for "utviklede" land? Skal det gamle FN bli de fattige lands pakt mot de rike? Vil vi mer enn før deles opp i "oss" og "de andre", med økende motsetninger og fiendskap i verden? Det er et livsfarlig budskap i atomalderen. Vi skal forsvare egen krets med makt, tar "om nødvendig atomvåpen i bruk"! Har det nye NATO gitt seg selv mandat til å kunne slippe helvete løs på jorden for å forsvare deler av den?

Så rystes vi til margen når vi rar vite at NATOs armada i Serbia brukte radioaktive våpen, såkalte UU-våpen, hvor deler var laget av "utarmet uran", dvs. brukt råstof fra atomkraftverk i Europa. Med "utarmet uran" spredte radioaktive stoffer seg som uranstøv i naturen. Våpnene ble brukt for a ødelegge panservogner. Men uranstøvet spredte seg med vær og vind, 300 tonn radioaktivt materiale, i 1øpet av Serbiakrigen. Tidligere ble slike våpen brukt av USA under bombingen av Irak. 80.000 amerikanske soldater ble da under Golf-krigen rammet av uranstøv og annen kjernefysisk stråling. Lymfekreft og leukemi ble mer enn firedoblet blant soldatene. En trussel inn i fremtiden er at radioaktivt støv forblir i jorden og forgifter naturen og nye generasjoner.

USA var en sentral pådriver i krigen mot Serbia. Flere andre NATO-and var tilbakeholdende. Frankrike krevde flere ganger godkjenning ffa FNs sikkerhetsråd, men USA avviste det, med den begrunnelse at NATO skulle "være i stand til å handle på egen hånd". I NATO-land som Italia og Hellas var henholdsvis 75 og 97 prosent av befolkningen mot krigen. Også i øvrige NATO-land, USA inkludert, var det stor motstand. Vi kan trygt si at NATOs krig i Serbia ikke ble godtatt av verdenssamfunnet og at NATO handlet mot verdenssamfunnets vilie. Verdens rikeste stater, anført av verdens ene supermakt, aksjonerte over hodet på FN og flertallet av verdens stater.

NATOs krigføring i Serbia og fremgangsmåten som ble brukt da det nye NATO ble skapt, må få et etterspill i forholdet mellom ledelsen i de ulike NATO-land og landenes innbyggere. Som velgere i et demokrati krever vi at saken blir tatt opp til åpen drøfting i landenes nasjonalforsamlinger.

På denne bakgrunn protesterer Kvinner for Fred i Danmark og Norge mot opprettelsen av det nye NATO og protesterer mot den udemokratiske fremgangsmåte som er brukt i forbindelse med vedtaket om det nye NATO. Kvinner for Fred opplever sterkt at allmennheten er forholdt informasjon under behandlingen av en sak som har uoverskuelige følger inn i en uklar fremtid. Vi vet ikke om noen enkelt sak av tilsvarende dimensjoner som er behandlet så tildekket for allmennheten. Store grupper av borgere i de ulike NATO-land kjenner seg ført bak Iyset i en slik grad at det må virke ødeleggende på forholdet mellom allmennheten og det politiske system.

Vi nevner fire særlig alvorlige punkter:

I ) Det nye NATO som konsept åpner for i en gitt situasjon a kunne ta i bruk atomvåpen mot de/det land NATO-landene kornmer i motsetning til (§62).

2) Det nye NATO setter det tradisjonelle nasjonalforsvar i en totalt ny situasjon Det skapes også stor uklarhet om den rolle det skal ha innenfor en ny verdensomspennende politivirksornhet.

3) Det nye NATO åpner for en totalt ny situasjon for den enkelte vernepliktige soldat. Soldaten skal ikke lenger ha som oppgave bare å forsvare sitt fedreland, men skal også være rede til å delta i fjerne deler av verden og til og med være rede til å delta i en atornkrig.

4) Det nye NATO som konsept åpner for en ny basepolitikk i det enkelte NATO-land. Vil for eksempel det nye NATO også kunne kreve den norske oljen for i en gitt situasjon å være effektiv som verdenspoliti ?

På vegne av danske og norske Kvinner for Fred,

Berit Ås Grete Møller Betty Nicolaisen Eva Nordland