Utvidet terrorismebegrep?

I kjølvannet av terroranslagene mot USA blir det nå satt i gang tiltak som

truer vanlig politisk aktivitet.

Av THOMAS MATHIESEN, professor

Mandag 1. oktober 2001 5:45

Terrorhandlingene i USA er grusomme handlinger. Grusomme er også handlinger

som USA gjennom årene har begått mot andre stater. De sistnevnte har vært

med på å fostre de førstnevnte.

I skyggen av terrorhandlingene mot supermakten er det på meget kort tid -

noen dager - blitt laget planer som innebærer en helt dramatisk forandring

av det som vanligvis forstås som «terrorisme».

Planene har, hvis de settes ut i livet, to gjennomgående kjennetegn: For det

første vil de bli av marginal betydning når det gjelder å forebygge

kvalifisert terrorisme som den i USA. For det andre vil de bli av stor

betydning for å forebygge - hvis et slikt ord er passende - legitime, men

kanskje litt krakilske protester av den typen vi tidligere i år så i

Göteborg og Genova. Og da tenker jeg ikke på de voldelige innslag, men de

fredeligere uttrykksformer brukt av det store flertall.

Støtte

Planene var oppe på EUs justisministermøte 20. september, ni dager etter

hendelsene i USA. EU-kommisjonen hadde fremmet to forslag til

«rammebeslutninger», en om «europeisk arrestordre» og en om «bekjempelse av

terrorisme». De fikk prinsipiell støtte av møtet, med vekt på rask

viderebehandling. Til tross for det førstnevnte dokumentets betydning (for

oss gjennom Schengen), skal jeg her bare ta opp det sistnevnte (som sikkert

også får betydning for oss).

Helt sentral er artikkel 3, en felles definisjon av «terroristlovbrudd». Her

er begrepet «terrorisme» meget sterkt utvidet i forhold til vanlig

forståelse. Aktiviteter som ligger meget langt fra «terrorisme» er med.

En rekke handlinger er listet opp. Flere av dem, som tyveri og ran, gir ikke

assosiasjoner til noe særskilt terroristisk. Viktigere er at handlinger som

dekker god, gammeldags sivil ulydighet er med. «Ulovlig overtakelse» av

«steder til bruk for offentligheten» gir sterke assosiasjoner til f.eks.

Alta-aksjonene på 1980-tallet og Göteborg- og Genova-demonstrasjonene i

2001; «ulovlig overtakelse» av «stats- og regjeringsanlegg» vil kunne ramme

anti-atomdemonstrasjoner på Kontinentet. Når politiet kommer til at

«overtakelsen» er ulovlig, er handlingen med andre ord med. Trusler om slike

handlinger er medregnet.

Formålet

Men handlingene i seg selv er selvsagt ikke nok. Formålet må være

terroristisk. Formålet er oppsiktsvekkende romslig. Hvis handlingene som er

listet opp er «begått av en enkeltperson eller en gruppe mot ett eller flere

land, deres institusjoner eller folk i den bevisste hensikt å skremme og

forandre eller ødelegge den politiske, økonomiske eller sosiale strukturen i

disse landene alvorlig, er handlingene straffbare som terroristhandlinger».

Det står vel å merke eller mellom «forandre» og «ødelegge». Tenk på det - i

den hensikt å forandre den politiske, økonomiske eller sosiale strukturen

alvorlig. Alta-aksjonene og Göteborg- og Genova-demonstrasjonene hadde

nettopp dette som hensikt. Det samme gjelder vår tids miljødemonstrasjoner.

Strafferammene er mange års fengsel; bøtene under Alta-aksjonene blir

småting.

Farlig

Utviklingen er farlig. På toppen vil ikke bestemmelser som dette forebygge

slike fryktelige og spesielle hendelser som de vi har sett i USA. Dertil er

de for profesjonelt utført, av folk som er fullstendig i stand til å handle

på siden av reglene. Men bestemmelsene vil ganske sikkert kunne «forebygge»

legitime protester mot rådende samfunnsforhold.

Justisministermøtet krevet også fortgang i tilrettelegging for vidtrekkende

teleavlytting, som har de samme svakheter. I tillegg kommer fremstøt på

nasjonalt nivå. I Norge har politimester Stein Ulrich nylig foreslått

«egnede lovbestemmelser for å avverge terror». Aftenposten trykket ham til

sitt bryst 20. september. Ulrich foreslo dette vel vitende (går jeg ut fra)

at politiet nylig har fått utvidet sine etterforskningsmidler. Fortgang i

vurderingen av romavlytting, telefonavlytting, skjulte videokameraer osv.,

som er oppe i et utvalg som skal se på nye metoder i forebyggelse av terror

m.v., blir samtidig forespeilet av utvalgsformannen, førstelagmann Odd Jarl

Pedersen.

Den ytringsfrihet som vanlige folk kan utøve, er meget alvorlig truet.

Artikkelen kan også leses på nett:

http://www.dagbladet.no/nyheter/2001/10/01/285028.html