Trondheim 09.02.98

Nordmann sultestrejker for utvisningstruede tamiler og for fred på Sri Lanka

Brev fra den sultestrejkende Bernt Hauge:

Enhver nasjon har sine skampletter. Man må gjøre sitt til at slike ikke skal bli alminnelige. For Norge kan jeg f.eks. nevne:

- hvordan vi ikke tok imot jødiske flyktninger før krigen,

- hvordan norsk politi under krigen registrerte og internerte jøder, før de ble overlatt til okkupasjonsm yndighetene, og

- hvordan vi i nesten et hundreår gikk fram mot romanifolket, tatere og sigøynere.

Det siste var vi visst felles om i Norden.

Jeg er stygt redd for at vi er.i ferd med å påføre oss fler og av samme slag. Jeg tenker på hvordan vi lar være å ta vare på mennesker som søker vår beskyttelse. At vi er mange land som er felles om det, gjør ikke saken bedre.

13.januar ifjor ble jeg kontaktet av 16 tamiler som aksjonerte, 14 av dem med sultestreik. Jeg opplevde det som et fortvil.et, og berettiget, rop om hjelp- Det de ba meg om, var å forsøke å opprette en kontakt med den politiske ledelse i Justisdepartementet, for dialog og eventuelt forhandlinger. Dette er i tråd retten til å organisere seg og forhandle ut fra sine interesser. Dette var mennesker som var så fysisk og mentalt nedbrutt at de etter bare 10 dager begynte å bli fraktet til sykehus for intravenøs behandling.

Det var meg som etterhvert fikk overtalt de gjenværende til å avbryte sultestreiken. Mot et løfte om at jeg skulle gjøre hva jeg kunne for å opprette dialog med departementets politiske ledelse.

Det har jeg da også forsøkt, både ved å arbeide med enkeltsaker, ialt over 50, ved å gjøre direkte undersøkelser på Sri Lanka og i India, og ved å skrive prinsipielle rapporter og analvser - til departementets politiske ledel.se. Da det hadde gått ett år, uten at dialog var opprettet, og fordi saken er så alvorlig, var det for meg en logisk konsekvens A gjenoppta sultestrejken, som solidarisk handling.

I første omgang gjelder det de snart 600 tamiler som ligger mer eller mindre i skjul. En ting er at de har en kummerlig tilværelse. En som var en del på mitt kontor, hadde et halvt år etter sultestreiken gått ned endda 10 kg.

En annen ting er at disse menneskene er redde, liv redde, for å bli hentet av politi og sendt til Colonbo, til en tilvære1se som hverken er tryg eller verdig.

En tredje ting er at de gjennomgående har alvorlige traumer fra sine opplevelser i hjemlandet. Jeg kan berette om at av 14 aksjonerende forteller 5 at de-bar opplevd at foreldre har blitt drept i krigen. 6 stykker beretter om tap av søsken, 9 om tap av onkler, tanter, kusiner. 6 forteller at nære har forsvunnet. 13 stykker forteller om at hjemmet deres er blitt ødelagt, noen flere ganger. 13 forteller om indre flukt. 14 beretter om arrestasjoner. 11 beretter om fengselsopphold. 14 beretter om tortur/mishandling. 10 gjør rede for at de har vært utsatt for trusler og press. De forteller om frykt for politi, militære,, LTTE og for tamilske organisasjoner som samarbeider med regjeringsstyrkene. 12 gir uttrykk for psykiske problemer.

De snart 600 tamilene som har søkt norsk beskyttelse og fått sine avslag, og som nå lever i intens frvkt, representerer et etisk dilemma som det bør være umulig for det norske samfund å leve med.

Samtidig bærer de vitne om en situasjon i sitt hjemland som det norske sainfunn heller ikke bør leve rol.ig med. Norge har tradisjonelt nære forbindelser med den srilankiske regjeringen. også her har vi et ansvar. og vi har mulighet til

å gjøre noe.

Elie Wiesel uttrykte seg en gang noe slik - at et menneske som lider, er hellig, og har krav på hele verdens oppmerksomhet. Slik sett er de srilankiske tamilene nå et av verdens hellige folk.

Det asyldebatten nå snart bør ta utgangspunkt i og konsentrere seg om, er rettighetene og verdigheten og behovene til de menneskene som søker vår beskyttelse, samt vårt eget ansvar,

og vår egen anstendighet.

Jeg benytter anledningen til å takke alle gode dansker som bidrar til å rette oppme:rkso:mhet på de tamilske asylsøkerne og på den situasjonen de har flyktet fra.

Med hilsen

Bernt Hauge