On Wed, 12 May 1999 03:30:37 +0200 (MET DST), antikrig@online.no wrote:
============================================================
Nyhetsbrev om krigen i Jugoslavia. Tirsdag 11.mai 1999, nr.6
============================================================
Medarbeidere: Roar Meum, Jørgen Johansen, Torolf Stålvik, Øistein Holen.
Nyhetsbrevet er frittstående og ikke tilknyttet noen organisasjon, og utgis uavhengig av antikrigsnettverkene i Norge. Abonnementet er gratis, og antallet abonnenter er 349.
Nyhetsbrevet sendes utelukkende ut til abonnenter som aktivt har bedt om å få det tilsendt. Har du mottatt nyhetsbrevet uten å selv ha bestilt det, så har du antagelig fått det videresendt av en venn/bekjent som selv abonnerer og som regner med at du er interessert i innholdet. Informasjon om hvordan starte/avslutte abonnementer står nederst i nyhetsbrevet.
Nyhetsbrevet vil bli utgitt så lenge som Norge er i krig.
============================================================
I N N H O L D
============================================================
DEMONSTRASJONER OG ARRANGEMENTER MOT KRIGEN:
1. Demonstrasjoner og arrangementer mot krigen
(Oslo, Asker, Trondheim, Tromsø)
BAKGRUNNSSTOFF FOR KONFLIKTEN OG KOMMENTARER:
2. G8-gruppens fredsplan er en svindel
Jan Öberg i TFF om G8-gruppens fredsplan: "G8-utenriks-
ministernes prinsipperklæring for å løse "krisen" i
Kosovo er en smørje av elementer som skal hindre at
Vesten taper ansikt"
3. G8-gruppens "fredsplan" - en rask gjennomgang
Michael Albert i Z-net kommenterer G8-fredsplanen.
4. Den "diplomatiske scenen" oppsummert, slik den så ut 8. mai
Michael Albert går igjennom en rekke diplomatiske
initiativ fra Milosevic/Jugoslavia, og ser på
hvordan de har blitt systematisk fortiet og fordreid
i Vesten.
5. Refleksjoner om NATO og Kosovo
Steven Shalom skriver om venstresidas splittelse
over krigen i Jugoslavia.
6. Miljømessige følger av krigen i Jugoslavia
Mikhail Gorbatsjov leder Det Internasjonale Grønne Kors,
og skriver om miljøproblemene krigen medfører.
7. Vestlige ledere anklages for krigsforbrytelser?
Flere aktører arbeider for å få Vestens ledere dømt
for krigsforbrytelser.
8. Bakkekrig i Kosovo: CIA sier 15.000 amerikanske soldater vil dø...
Jamie Dettmer skriver for Insight Magazine om en
briefing CIA holdt for kongressmedlemmer under Nato-
toppmøtet.
9. "NATOs luftangrep kan skape et nytt Tsjernobyl"
Oljesøl i Donau kan gi alvorlige problemer for
kjølesystemet til et kjernekraftverk i Bulgaria.
10. USAs forsvarsdepartement bekrefter bruk av DU-ammunisjon
Radioaktiv ammunisjon brukes i Kosovo, og flere
vitenskapelige rapporter dokumenterer store helseskader
ved bruk av tilsvarende ammunisjon i Irak.
11. "Unøyaktig bombing" skal tas i bruk
Nato skal i større grad ta i bruk bomber som ikke
kan styres, og disse vil ramme flere sivile.
12. Nato erkänner sjukhusbomb
Nato innrømmer bombing av sykehus i Nis.
13. Splittring bland kosovoalbanerna
UCK tar avstand fra Rugova, og hevder at han ikke
snakker på vegne av kosovoalbanerne.
APPELLER OG OPPROP:
14. Miljøopprop mot krigen
INTERNETT-LENKER:
15. Internett-lenker
ORGANISERING AV MOTSTANDEN - KONTAKTADRESSER
16. Foreløpig oversikt over antikrigsnettverk i Norge
17. Appellant/innleder til debatt
OM UTGIVELSEN AV NYHETSBREVET
Om utgivelsespolitikk, abonnementstegning, spredning av nyhetsbrevet og innsending av bidrag.
============================================================
Demonstrasjoner og arrangementer mot krigen
============================================================
1. Demonstrasjoner og arrangementer mot krigen
Oslo:
Lørdag 5. juni arrangeres en ny, stor demonstrasjon mot krigen.
Kvinner i Svart i Oslo er å finne utenfor Stortinget i stille protest hver andre og fjerde onsdag i måneden kl. 16.30 så lenge krigen pågår. Den første onsdagen var 28. april.
Asker:
Det blir møte i antikrigsnettverket i Asker onsdag 12.5 kl. 19.00
Sted: Rosenlund aktivitetshus, Bleikenveien 52 i Asker.
Trondheim:
Hver lørdag kl. 13.00 er det punktmarkeringer på toppen av Nordregate. Planleggingsmøter hver tirsdag i Prinsens gt. 14. Arr: antikrigsnettverket i Trondheim.
Tromsø:
Punktdemonstrasjon på Stortorvet i Tromsø hver lørdag kl 12 inntil videre. Arr: Tverrpolitisk aksjon mot krigen i Jugoslavia.
============================================================
Bakgrunnsstoff for konflikten og kommentarer
============================================================
2. G8-gruppens fredsplan er en svindel
G8s prinsipper for Kosovo - nok en fredsplans-svindel
Av fredsforsker Jan Öberg, 7. mai 1999.
Jan Öberg leder "Transnational Foundation for Peace and Future Research" (TFF).
G8-utenriksministernes prinsipperklæring for å løse "krisen" i Kosovo er en smørje av elementer som skal hindre at Vesten taper ansikt, og erklæringen tar ikke opp noen av de grunnleggende årsakene til konflikten eller Vestens mislykkede forsøk på megling. Erklæringen kan brukes til å rettferdiggjøre fortsatt bombing, og hvis innholdet settes ut i livet kan vi forvente en veldig trist fremtid for Balkan. Men "konflikts-analfabetismen" florerer, så ledende medier kaller den en fredsplan - og gjentar sin behandling av Rambouillet.
Her følger den fulle teksten om prinsipper fra G8-gruppen, slik BBC publiserte den 6. mai:
"De følgende generelle prinsippene må tas til følge og
implementeres for å løse krisen i Kosovo:
* Umiddelbart og verifiserbart opphør av vold og
undertrykkelse i Kosovo.
* Uttrekning av militære, politi- og paramilitære
styrker fra Kosovo.
* Utplassering av et effektivt internasjonalt sivilt og
sikkerhetsmessig nærvær i Kosovo, støttet og
godkjent av FN, som er i stand til å garantere oppnåelsen
av de felles mål.
* Etablering av en midlertidig administrasjon for Kosovo,
som skal pekes ut av FNs sikkerhetsråd, for å sikre
betingelser for et fredelig og normalt liv for alle
innbyggerne i Kosovo.
* En trygg og fri tilbakevendelse for alle flyktninger og
forflyttede personer, og uhindret tilgang til Kosovo for
humanitære hjelpeorganisasjoner.
* En politisk prosess som streber mot etablering av et
midlertidig politisk rammeverk. En avtale som skal sørge
for betydelig selvstyre for Kosovo, som tar fulle hensyn
til Rambouillet-avtalen og prinsippene om suverenitet og
territoriell integritet for den Føderale Republikken
Jugoslavia og andre land i regionen og demilitariseringen
av UCK.
* En omfattende tilnærming til økonomisk utvikling og
stabilisering av krise-området."
Her er 10 grunner for hvorfor denne erklæringen kan ses på som nok en fredsplan-svindel:
(1). Ministerne kaller dette en "krise" og ikke en "konflikt" eller "krig". Dette indikerer at deres formål er å finne en løsning på krisen, en krise skapt av Natos balkanske bombe-tabbe, som skal hindre at de mister ansikt. Folk i Jugoslavia (FRJ), kosovarene spesielt, og folk i omliggende land, ser det hele som en konflikt som eksploderte i krig og aggresjon. Prinsippene tar ikke tak i noen av de dype røttene til konflikten selv, og fokuserer ikke på behovene til folkene som lever i området.
(2). De unngår å nevne Natos bombing og under hvilke betingelser denne vil opphøre.
(3). Ministerne begynner med tilbaketrekning av FRJs styrker (hvilke, alle eller noen, fra hvor til hvor?) og ender opp med å referere generelt til (senere) demilitarisering av UCK under punktet "politisk prosess". Dette bare opprettholder mangelen på balanse - som ble introdusert i fjor av ambassadør Holbrooke - når man har å gjøre med to kjempende parter/styrker i en borgerkrig.
(4). Den nevner ikke om alle eller bare noen av FRJ-styrkene skal trekkes ut. Den nevner 'demilitarisering' av UCK, men kan en hær bestå uten våpen? Og hvis dette er tilfelle, innebærer dette i så fall en støtte til den KLA-dominerte 'regjeringen' som nylig ble dannet utenfor konstitusjonen og Kosovas politiske rammeverk?
(5). Ministerne unngår å definere internasjonalt 'nærvær'; men frasen 'internasjonalt sivilt og sikkerhetsmessig' representerer et viktig skritt bort fra 'Nato alene', 'Nato-ledet' og 'internasjonal sikkerhetsstyrke med en Nato-kjerne'. Godt at FN endelig skal være i stand til å spille en rolle, men vil det være som leder eller som et gissel som skal stemple dokumentene?
(6). Referansen til FRJs territorielle integritet og suverenitet er ikke nok. Erklæringen nevner ikke om FRJ skal konsulteres om sin egen fremtid. FNs sikkerhetsråd skal nedsette en midlertidig administrasjon, og det midlertidige politiske rammeverket skal ta fullt hensyn til Rambouillet-avtalen. Men denne stred mot integriteten og suvereniteten til FRJ og var ingen 'avtale'.
(7). Ministerne ser ut til å tro at det er en 'midlertidig administrasjon for Kosovo', istedenfor en sosiopsykologisk folkebasert fredsbyggende prosess, som vil kunne gi regionen fred. Dette er en fortsettelse på den katastrofale ovenifra-og-ned 'konstruerende' eller 'dirigerende' tilnærmingen til konflikter, når det isteden er stort behov for en endring mot rådspørring, tillitsbygging og gjenoppbygging av det sivile samfunn.
(8).Det mest interessante ved erklæringen er hva den ikke sier et ord om, nemlig: a) oppbygging av lokal og regional tillit og selvtillit, b) konsultasjoner med FRJ og KLA/UCK og Dr.Rugova, c) forhandlinger mellom konfliktens nøkkelparter, og d) en tilnærming og prosess for hele den balkanske regionen.
(9). Ministerne unngår å gi noen beklagelse eller unnskyldning til folkene i Jugoslavia for de sivile dødsofrene og skadene som er påført dem - og på denne ynkelige måten svikter de i å åpne døren for forsoning mellom Nato-landene og de 10 millioner innbyggerne i FRJ. G8-gruppen mangler både selvkritikk og empati. De tror Nato-landene kan slippe unna med at de først feilet når de skulle hindre voldsbruk, deretter feilet når de skulle megle upartisk, og nå har feilet ved sin aggresjonsbruk. Og så skal de bli en legitim fredsskaper man kan stole på!
(10). Med så mange sentrale emner utelatt og så mye vaghet, vil FRJ sannsynligvis måtte spørre for å få oppklart en del ting, eller si nei - og så kan Nato legitimere å fortsette bombingen av dem som sier nei til 'freds-prinsipper'.
Dette dokumentet åpner ikke opp en eneste dør til genuin konfliktløsning. Det tar ikke opp de opprinnelige årsakene til den albansk-serbiske konflikt, ei heller den mye verre regionale krisen og verdenskrisen som er skapt av Natos katastrofale politikk.
Unøyaktighetene, utelatelsene, kortfattetheten, motsigelsene og fraværet av ethvert uttrykk for empati med de menneskelige lidelsene indikerer dype skillelinjer mellom partene bak utkastet. Russland 'er med' på dette - hvis de da er det - bare fordi Vesten er viktigere for Russland enn Kosovo. Jeg vil bli overrasket hvis Jugoslavia oppfatter erklæringen som noe som helst annet enn ren staffasje. Det er tragisk at de mektigste ledere ikke har lært en eneste lekse om konflikt-løsning. For å omskrive Einstein, alt har endret seg med Natos bombing siden 24 mars, unntatt hvordan de mektigste lederne tenker om konflikter og 'fred'. Dermed driver vi mot nye katastrofer.
----------
Oversatt fra Jan Öbergs originale artikkel på:
http://www.transnational.org/pressinf/pf67.html
G8-gruppens avtale er publisert av BBC på:
http://news.bbc.co.uk/hi/english/sci/tech/newsid_337000/337855.stm
============================================================
3. G8-gruppens "fredsplan" - en rask gjennomgang
Michael Albert i Z-net har raskt gjennomgått fredsplanen og kommenterer den slik:
"Noen ting man bør legge merke til:
Ordet 'bombing' er ikke med...
Kosovo, en del av Jugoslavia, skal ikke ha noen form
for politistyrke... bortsett fra okkupasjonselementer.
Utplasseringen av "sivilt og sikkerhetsmessig nærvær" er
et veldig vagt uttrykk - det kan bety uten USAs eller
Storbritannias tropper, eller det kan bety ledet av
dem. Når russiske forhandlere diskuterer prinsippene,
sier de uten... når USAs forhandlere og Albright
diskuterer dem, sier de ledet av dem. I alle
fremstillinger jeg kjenner til er det USA og ikke
Russland som har kommandoen over bombene, og jugoslavene
vil derfor antagelig legge mest vekt på Albrights
kommentarer.
Det tilsynelatende klare framskrittet er at Russland
er involvert i forhandlingene - men er dette et tegn på
at USA gir litt etter for å få dem med, i håp å finne
en måte å stoppe bombingen på, eller er det et tegn på
at Russland gir litt etter for presset fra USA om
å tydelig si i fra til verdens offentlighet at denne
krigen ikke vil føre til konflikt med Russland også, og
på denne måten fjerne minst én grunn til å være i
opposisjon mot bombingen?
Det er uklart hva "å ta fullt hensyn til Rambouillet-
avtalen" betyr, på samme måte som referansen til "nærvær"
i forrige punkt er dette ganske vagt. Det trenger ikke
bety noe annet enn det som allerede står i resten av
disse prinsippene (hva det nå egentlig er), eller det kan
(mer sannsynlig) være et grunnlag for å antyde og kreve å
få inkludert del 8 i Rambouillet-avtalen, som bokstavelig
talt vil gjøre Jugoslavia til et militært okkupert land,
og som selvfølgelig gjentatte ganger vil bli forkastet
som et vilkår for "fred".
Konklusjon...
Å stille betingelser [for å stoppe en krig] er vanlig
under bombing. Under Vietnamkrigen stilte USA jevnlig
betingelser, som endret seg fra tid til annen, og de var
alltid, helt til siste slutt, uakseptable. Betingelsene
som vietnameserne hadde stilt, og som var praktisk talt
uendret fra begynnelsen av, ble til slutt betingelsene i
avtalen. Krigen var i virkeligheten en gigantisk og
grotesk fotnote til en avtale som det var mulig å inngå
allerede i utgangspunktet. Krigen indikerte med andre ord
hva det koster å oppnå "suksess" mot USA, i tilfelle
andre skulle bli fristet til å følge en lignende vei:
nesten total utslettelse.
Det er vanskelig, vurdert bare ut i fra betingelsene
selv, å umiddelbart se formålet ved en gitt liste av
"fredsbetingelser": det kan være å nærme seg en
avtaleinngåelse, eller det kan være å framtvinge en
forkastelse med det formål å bruke forkastelsen som
rettferdiggjøring for økt voldsbruk. Det kan også bare
være en fastfrysing av situasjonen, som holder
mulighetene åpne. I dette tilfellet er det åpenbart at
USA ønsket at russerne skulle gjøre det klart at våre
handlinger ikke vil føre til en utvidet konflikt med dem,
og at russerne ønsket å vise at selv om de holder seg til
forskjellige betingelser (og det gjør de verbalt, i
øyeblikket) så betyr ikke dette en generell forverring av
[de diplomatiske] forbindelsene. Bare de som er tilstede
på scenen kan fullt forstå tonen og innholdet i alle
forslag, og dermed disse forslagenes spesifikke tilleggs-
betydning. Kun små sektorer av "offentligheten" har selv
nå begynt å bli klar over innholdet og betydningen av
selve Rambouillet-betingelsene. Derfor er den beste
reaksjonen og tilnærmingen til slike tilbud en behersket
forsiktighet, fortsatt motstand mot urettferdighet, og i
det store og hele ekstrem skepsis til ren retorikk."
Oversatt fra original, lagt ut hos Z-net:
http://www.lol.shareworld.com/g8.htm
============================================================
4. Den "diplomatiske scenen" oppsummert, slik den så ut 8. mai
Av Michael Albert.
(I): Rambouillet-avtalen fra mars ble presentert for Milosevic som et ultimatum: godta eller bli bombet. Dette var selvfølgelig ikke en legitim øvelse i diplomati, i det minste ikke i øynene til de få i Vesten som er enig med den store majoriteten av folk i verden om at det er viktig å begrense de mektiges voldsbruk. Likevel var den en del av den "diplomatiske scenen" slik denne er. Derfor begynner vi her med Rambouillet.
Rambouillet-avtalen gikk inn for en militær okkupasjon av Kosovo av Nato, og i praksis en militær okkupasjon av resten av den Føderale Republikken Jugoslavia (FRJ), etter Natos ønske. Betingelsene for okkupasjonen ble satt ned i tillegg B: "Status for den multinasjonale militære iverksettings-styrken". En avgjørende paragraf lyder:
Nato-personell skal, sammen med sine kjøretøy, skip,
fly og utstyr, ha fri og ubegrenset gjennomfart og uhindret
tilgang til hele FRJ inkludert tilhørende luftrom og
territorielle farvann. Dette skal inkludere, men ikke
være begrenset til, retten til å ha militærleire,
manøvre, innkvartering og bruk av ethvert område eller
fasilitet som kreves for forsyninger, trening og
operasjoner.
Resten av tillegget utbroderte kravet om at Nato-styrkene og at hvem som helst de ansetter skal kunne gjøre hva de vil på territoriet til FJR, uten noen forpliktelser eller hensyn til landets lovgivning eller myndighetenes jurisdiksjon, mens myndighetene blir påkrevd å følge enhver ordre fra Nato "på et prioritert grunnlag og med alle passende midler".
Teksten har tydeligvis ikke blitt publisert i de større mediene i USA. Ordlyden er helt klart valgt for å garantere forkastning. Ville noe som helst land i det hele tatt overveie slike betingelser, unntatt som i form av betingelsesløs kapitulasjon?
(II): Den serbiske nasjonalforsamlingen svarte på USA/Natos ultimatum 23. mars (en dag før bombingen). Forsamlingens resolusjon forkastet kravet om militær okkupasjon, og ba "Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa" (OSSE) og FN om å bane veien for en fredelig diplomatisk løsning. Spesifikt, "Vi fordømmer også tilbaketrekningen av OSSEs observatørstyrke i Kosovo. Det finnes ingen annen grunn for denne tilbaketrekningen enn å kunne bruke den til å utpresse og true vårt land." Tilbaketrekningen av de internasjonale OSSE-observatørene hadde akkurat blitt beordret av USA, for å gjøre alt klart for bombingen etter at FRJ (slik det åpenbart var tilsiktet) forkastet Rambouillet-ultimatet.
Forsamlingens resolusjon krevde videre forhandlinger som skulle føre "mot inngåelse av en politisk avtale om vidtgående autonomi for Kosovo og Metohija [provinsens offisielle navn], ved å sikre full likhet for alle borgere og etniske grupper, og med respekt for suvereniteten og den territorielle integriteten til Republikken Serbia og den Føderale Republikken Jugoslavia". Videre:
"Det serbiske parlamentet godtar ikke nærvær av fremmede
militære tropper i Kosovo og Metohija. Det serbiske
parlamentet er klar til å diskutere størrelsen og formen
på det internasjonale nærværet i Kosmet
[Kosovo/Metohija] som skal utføre den inngåtte avtalen,
umiddelbart etter undertegning av den politiske avtalen
om selvstyre inngått og akseptert av representantene for
alle de nasjonale gruppene som lever i Kosovo og
Metohija".
Det viktigste innholdet i resolusjonen av 23. mars ble formidlet via alle større nyhetsbyråer (franske, tyske, UPI, AP) og var derfor med sikkerhet kjent for alle redaksjoner og enhver journalist som ønsket å være informert. Flere database-søk har imidlertid ikke kunnet finne noen omtale av dette i den etablerte pressen, med unntak av noen få blader i Midtvesten, og her særlig Detroit Free Press. Fraværet av dekning i de større mediene forteller ganske mye om hva som regnes som "nyheter".
På utenriksdepartementets pressekonferanse 24. mars ble talsmann James Rubin spurt om den serbiske forsamlingens resolusjon, spesielt dens referanse til "internasjonalt nærvær". Mr. Rubin unngikk spørsmålet, og sa bare "Jeg vet ikke om noen i denne bygningen som anså dette som et lys i tunnelen". Han visste tilsynelatende ikke hva "det" dreide seg om - "det" var åpenbart for uviktig til å bry seg om, særlig hvis hele farsen likevel bare var et forsøk på å få bombeflyene i lufta.
Denne delen av Rubins pressekonferanse ble heller ikke omtalt i media, tydeligvis. Det var heller ingen omtale, etter hva jeg vet, av FAIRs [Fairness and Accuracy In Reporting] pressemelding av 14. april 1999 (distribuert til alle større media), som rapporterte fra pressekonferansen.
I de følgende uker sivet deler og biter av den serbiske forsamlingens resolusjon ut i pressen (Erlangers artikkel i New York Times 8. april var den første i den etablerte pressen), noen ganger unøyaktig, og vanligvis begravet i en annen kontekst.
(III). 22. april fant et mye omtalt møte sted mellom Milosevic og Washingtons favorittrusser, Viktor Tsjernomyrdin. Det ble omtalt med overskrifter som "Russland avslutter fredsbesøk: Små tegn til framgang" (New York Times), "USA og Storbritannia forkaster serbisk tilbud om FN-rolle i Kosovo" (Boston Globe). Tsjernomyrdin erklærte at "Mr. Milosevic har gått med på et 'internasjonalt nærvær i Kosovo under FNs beskyttelse,' for å iverksette en politisk løsning" (New York Times); han "hadde i prinsippet gått med på 'muligheten for et internasjonalt nærvær ledet av FN' hvis Nato stopper den fem uker lange luftkampanjen" (Boston Globe). Pressen rapporterte at "USAs og Natos tjenestemenn så lite annet i Milosevics tilsynelatende avtale med Tsjernomyrdin... enn de første håpefulle tegnene på at den jugoslaviske presidentens stahet kan gå i oppløsning på grunn av Natos angrep," men at dette kan være enda et av hans "falske freds-utspill". USA og Storbritannia forkastet umiddelbart for!
slaget, trappet opp bombingen av sivile mål (TV ble slått ut den dagen) og insisterte "på en bevæpnet 'internasjonal sikkerhetsstyrke' med Nato-tropper i kjernen, slik at Tsjernomyrdins "framgang" ikke var tilstrekkelig til å stoppe bombingen (New York Times).
På en pressekonferanse svarte Clinton med å si at "Hvis dette er et tilbud om en genuin sikkerhetsstyrke er dette første gangen Mr. Milosevic har gjort det, og jeg antar det representerer et skritt framover."
Med andre ord, 22. april gjentok Milosevic den serbiske nasjonalforsamlingens forslag fra 23. mars, denne gang på en slik måte at det var umulig å forbigå det i stillhet: nemlig via den russiske utsendingen som er Vestens favorittutsending når det gjelder kommunikasjon med Russland. Siden det tidligere forslaget fra 23. mars med samme innhold effektivt hadde blitt fortiet, var det imidlertid mulig å presentere gjentakelsen av forslaget som et tegn på at vold virker og at Milosevics "stahet" smuldrer opp, selv om det faktisk rett og slett var en gjentagelse av tidligere betingelser.
1. mai rapporterte pressen om et annet møte mellom Tsjernomyrdin og Milosevic under overskriften "Russland antyder framskritt etter møte med Milosevic" (Steven Erlanger, New York Times). "Antydningen" var igjen Milosevics gjentakelse av tilbudet fra 23. mars (noe som Erlanger, som rapporterer fra Beograd, klarte å snike inn så langt nede i artikkelen at det kunne passere uten å bli oppdaget - han kjenner åpenbart til fakta).
Samme dagen publiserte New York Times også et intervju med Milosevic fra UPI (30. april), hvor han krevde en "politisk prosess" og sa at "FN kan ha en stor delegasjon i Kosovo hvis de ønsker", en "FNs fredsbevarende styrke" med "selvforsvarsvåpen" men ikke "en okkupasjon" av den typen som ble krevet i "Clinton-administrasjonens diktat" fra Rambouillet, hvor 28 000 tungt utrustede tropper skulle okkupere Kosovo. Milosevic gikk også inn for å redusere de jugoslaviske styrkene til nivået før bombingen, 10-11 000, "tilbakevending for alle flyktninger, uavhengig av deres etniske eller religiøse tilhørighet", "fri adgang for FNs høykommisær for flyktninger og det Internasjonale Røde Kors" og fortsatte forhandlinger for "størst mulig autonomi for Kosovo innenfor Serbia".
New York Times-artikkelen siterte den siste frasen, og sa at han "brukte formuleringer fra den framlagte Rambouillet-avtalen". Mer nøyaktig, Milosevic "brukte formuleringer" fra nasjonalforsamlingens resolusjon av 23. mars, som New York Times (og deres kolleger) ikke omtalte - hverken da eller siden. Faktisk er forslaget fra 30. april innenfor rammen av (det av Vesten fortiede) forslaget fra 23. mars, med noen flere detaljer.
(IV): Den neste store fasen i dramaet/farsen kom 7. mai, da pressen med stor entusiasme rapporterte om den offisielle uttalelsen fra G8-gruppen. (G7 + Russland). Deres uttalelse den 6. mai gjentok de vesentlige punktene i den serbiske nasjonalforsamlingens forslag av 23. mars. Den krevde stopp på volden og undertrykkelsen, tilbaketrekning av (uspesifiserte) "militære, politi- og paramilitære styrker", "Utplasseringen av et effektivt internasjonalt sivilt og sikkerhetsmessig nærvær i Kosovo, støttet og godkjent av FN", "En politisk prosess som streber mot etablering av et midlertidig politisk rammeverk. En avtale som skal sørge for betydelig selvstyre for Kosovo, som tar fulle hensyn til Rambouillet-avtalen og prinsippene om suverenitet og territoriell integritet for den Føderale Republikken Jugoslavia og andre land i regionen" og demilitariseringen av UCK. Den eneste modifiseringen av det serbiske parlamentsforslaget fra 23. mars var kravet om "Etablering av en midlertidig adm!
inistrasjon for Kosovo, som skal pekes ut av FNs sikkerhetsråd...", som tidligere hadde blitt utelukket fra enhver rolle av Washington.
Skal man dømme etter omtalen, ble Washingtons faktiske akseptasjon av serbernes forslag fra 23. mars i G8-avtalen, framstilt som en stor seier for USA og Storbritannia og for deres voldsbruk. Den ledende overskriften i New York Times sa: "Russland innrømmer nødvendigheten av makt for å patruljere Kosovo". To artikler fulgte. Den ene startet med å si at "Clinton-administrasjonen...klarte å få Russland over på sin side i dag." Den andre startet med at "Vesten og Russland var for første gang i dag enig om behovet for et internasjonalt militært nærvær i Kosovo for å opprettholde den eventuelle freden." "Avtalen øker også presset på" Milosevic, som nå er isolert, etter at russerne kom "ombord". I Boston Globe rapporterte veteran-korrespondent John Yemma (muligens er han redaktør nå) at det store framskrittet "var å ha fått Russland over på Natos standpunkt," men "før bombingen stopper, må den jugoslaviske lederen Slobodan Milosevic akseptere G8-planen, i hvertfall i prinsippet" - d!
vs. planen som han selv i grunntrekkene la fram 23. mars og siden utbroderte. Nyhetsartiklene anerkjente også at G8-planen, selv om russerne nå er "ombord", fortsatt "på en finurlig måte opprettholdt flere av deres [Natos] nøkkelkrav", spesielt kravet om at styrken i praksis skal være under USAs/Natos kommando, med FN i en eller annen meningsløs symbolsk rolle.
Så hva skjedde? Mest sannsynlig ble det holdt møter, hvor det egentlige poenget var at russerne skulle fortelle verden at de ikke ville la deres uenigheter med USA over Kosovo trappes opp til en fornyet og utvidet konflikt (de har gått "ombord"). G8-erklæringen var utformet slik at dette kunne sies uten at Russland mistet ansikt. Erklæringen betyr, hvis man tar den bokstavelig, nesten full enighet med de jugoslaviske betingelsene fra 23. mars, og dette kan bety en mulig diplomatisk løsning. Den kan også bety en fortsettelse av Rambouillet (og den foreslåtte okkupasjonen ved Nato/USA, etc.) og sannsynligvis fortsatt krig. De vage formuleringene gjorde det mulig for russerne å undertegne og diskutere betingelsene som om de betydde det første (etter Russlands ønsker), og de tillot folk som Albright og andre å diskutere dem og fortolke dem som om de betydde det siste. Med andre ord er den offisielle linja fra USA fortsatt at G8-erklæringen, som ikke en gang nevner Nato, betyr at Rambouillet er gjeninnført. Ordene ser ut til å implisere noe annet bare fordi alle ved forhandlingsbordet var høflige nok til holde den sanne meningen utenfor, slik at Russland ikke skulle settes i forlegenhet, slik at de kunne komme "ombord". Men for å finne ut hva USAs politikk er vil Milosevic trolig ikke høre på Russlands tolkninger eller forhåpninger, eller ansiktsbevarende retorikk, men på Albrights doktriner.
(V): Til oppsummering, etter tilgjengelige rapporter å dømme går skillelinjene tilsynelatende der de gikk 23. mars, bortsett fra at USA nå har akseptert hovedtrekkene i den serbiske forsamlingens forslag - det vil si på papiret, i G8-erklæringen. Men faktum er at i alle andre uttalelser forkaster USA betingelsene i sin egen offisielle G8-erklæring. (Det innrømmes også at KLA forkaster kravet om at de skal avvæpnes).
Det viktigste poenget i USAs forkastelse (eller fortolkning, om du foretrekker det) av sitt eget G8-forslag ble oppklart av utenriksdepartementets talsmann James Rubin (New York Times, 8. mai). Han "vektla at det ikke skulle være noen deltagelse fra FN i den faktiske militære operasjonen": "Ingen i USA eller noen av Nato-landene oppfatter det slik at FNs sekretariat og de blåhjelmede fredsbevarende enhetene skal ta del i den fredsbevarende styrken," sa Mr. Rubin. "Dette vil være en situasjon hvor FNs sikkerhetsråd, på vegne av verden, vil autorisere medlemsland til å danne en styrke." Trolig vil alt bli slik det pleier å være: hvis "verden" ikke liker USAs politikk, synd for verden.
Dette ser ut til å være essensen i det hele, slik det ser ut 8. mai. Det vil si at lite har endret seg etter at USA valgte vold framfor diplomati 24. mars, bortsett fra de menneskelige konsekvensene. Disse er selvfølgelig av liten betydning for herrene, og deres tjenere kan lett gi de folkemorderiske serberne skylden for dem. En annen endring er den langsomt voksende motstanden mot krigen i mange miljøer, som har langt større konsekvenser for herrene, og som, hvis den vokser tilstrekkelig, kan tvinge dem til å nok en gang måtte gjenfortolke sine egne ord, og til å finne en løsning som i all hovedsak er lik løsningen den jugoslaviske folkeforsamlingen indikerte 23. mars.
I påvente av at denne antikrigsmotstanden skal vokse, kan vi få oppleve mange flere fæle dager. Storbritannia kaller kampanjen sin "Operasjon Agricola". Bortsett fra hans egne fortjenstefulle bedrifter, var Agricola Tacitus' svigerfar. Tacitus var berømt for å ha definert romersk imperialisme med frasen "de lager en ørken og kaller det fred", og for hans kløktige observasjon om at "forbrytelser som en gang har blitt eksponert har intet annet skjulested enn i frekkheten" - en favorittleveregel for John Quincy Adams, av gode grunner, gitt hans egen rolle i massiv nedslaktning og etnisk rensing. I det minste må man beundre britene for deres klassiske dannelse.
----------
Michael Albert skrev artikkelen på grunnlag av materiale som ble gjort tilgjengelig av Noam Chomsky. Artikkelen er oversatt, og originalen er tilgjengelig på:
http://www.lol.shareworld.com/dipscene.htm
Avtalen mellom Milosevic og Holbrooke 15.oktober 1998:
http://www.gov.yu/kosovo_facts/enter8.html
Utkastet til Rambouillet-avtalen fra 27.januar 1999:
http://www.balkanaction.org/pubs/dkia.html
Det ferdige Rambouillet-avtalen av 23.februar 1999, som medførte at Jugoslavia trakk sin tidligere støtte til den politiske delen av avtalen, og at kosovoalbanerne undertegnet:
http://www.balkanaction.org/pubs/kia299.html
http://www.lbbs.org/ZNETTOPnoanimation.html
Jugoslavias motforslag til Rambouillet-avtalen av 15.mars 1999 (kun i Adobe Acrobat-format):
http://www.balkanaction.org/pubs/skia399.pdf
Den serbiske nasjonalforsamlingens vedtak av 23.mars 1999:
http://www.serbia-info.com/news/1999-03/24/10030.html
FAIRs (Fairness and Accuracy in Reporting) pressemelding 13.april 1999:
http://www.lbbs.org/ZNETTOPnoanimation.html
Nato-toppmøtets uttalelse om Kosovo 23.april 1999:
http://www.washingtonpost.com/wp-srv/inatl/longterm/balkans/stories/natopoints.htm
============================================================
5. Refleksjoner om NATO og Kosovo
Av Stephen R. Shalom,
skrevet for sommernummeret av "New Politics".
Den USA-leda NATO-krigen mot Jugoslavia har forårsaka mye forvirring på venstresida. Mange har, påvirka av lidelsene til de etniske albanerne i Kosovo - med forskjellig grad av motvilje og entusiasme - støttet NATO-angrepet. Noen få har, påvirka av grusomhetene forårsaka av NATOs angrep, valgt å forsvare Milosevic. Begge disse tilnærmingene er dypt mangelfulle, politisk så vel som moralsk. (...)
II. Konsekvenser
Konsekvensene av NATOs bombing har vært forferdelige, først og fremst for kosovoalbanerne.
De serbiske sikkerhetsstyrkene var ikke vennligsinnede før mars 1999, men bombinga utløste en barbarisk og storslått etnisk rensing. Når dette skrives har en million kosovarer blitt drevet fra sine hjem, og antallet drepte - riktignok ukjent - overskrider ganske sikkert det foregående årets 2 000. Vi kan bare håpe at tallet ikke er mange ganger så høyt. Ansvaret for disse ekstreme ugjerningene hviler helt klart på de serbiske militære og de paramilitære styrkene og deres ledere. Men NATOs aksjoner har bidratt til katastrofen på fire måter:
- For det første forutsatte bombinga at internasjonale observatører og hjelpearbeidere, hvis nærvær hadde skapt en viss tilbakeholdenhet, ble trukket ut. ("Serberne var klare til å storme inn når den siste observatøren forlot Kosovo," uttalte en etterretningsoffiser fra NATO til Washington Post, 11. april 1999.)
- For det andre, når bombinga til og med gjorde mange innenfor Serbias demokratiske bevegelse rasende, kan man bare tenke seg hvordan den virka på serbiske sikkerhetsstyrker i Kosovo. Ute av stand til å slå tilbake mot NATOs fly og raketter, kunne det forventes at de ville la det gå ut over de mest sårbare.
- For det tredje ville masseutdrivelser tjene det serbiske militæret, som håpet at en strøm av flyktninger ville "overvelde og distrahere NATO-styrkene på motsatt side av grensa" (sitat fra vestlige tjenestemenn i Washington Post 11. april).
- Og for det fjerde, hvis NATO ville framtvinge en militær løsning, var det god grunn for Milosevic til å sørge for at han var i en sterkest mulig forhandlingsposisjon i det øyeblikk kampene ble avsluttet, med andre ord ved å forsøke å utradere KLA, ødelegge deres brede støttegrunnlag og fjerne albanere fra størst mulig deler av territoriet som ledd i forberedelsene til en oppdeling. Om Milosevic også har tatt høyde for at mange menn i miltæralderen kan nøytraliseres før de blir potensielle KLA-soldater, og intellektuelle elimineres før de kan anvende sine evner for den albanske saka, forblir uvisst så lenge vi er omgitt av all krigspropagandaen.
Hva kan USAs tjenestemenn ha tenkt? Det er to muligheter. Enten var de dumme nok til ikke å ha forutsett at Milosevic ikke vil gi seg etter at de første bombene falt. Eller så forutså de dette, og fulgte likevel en kurs de visste ville føre til en enorm humanitær krise, uten å en gang ha forberedt adekvate hjelpeforsyninger.
Å forvente at en kort bombing ville få Milosevic til å snu om, var en total feillesning av Balkans historie. Milosevic hadde kommet til makta nettopp ved å utnytte Kosovo-spørsmålet - han hadde utnevnt seg selv til forkjemperen for den serbiske minoriteten i Kosovo som ble undertrykt av albanerne - og han var følgelig i langt større grad troende til å sette hardt mot hardt i Kosovo enn han hadde vært i Bosnia. I stedet for å innrømme denne utrolige feilvurderingen, har flere tjenestemenn løpt til media for å forklare at dette var akkurat hva de hadde regnet med. "Jeg kan ikke si at noe av dette overrasker meg," uttalte NATOs øverstkommanderende general Wesley Clark. "De militære myndigheter forutså fullstendig den ondsinnede framgangsmåten Milosevic ville ta i bruk, så vel som den forferdelige effektiviteten han ville utføre den med" (Newsweek, 12. april 1999). Det sier noe om det nåværende moralske klimaet når politiske aktører er mer redde for å virke dumme enn umoralske.
Kosovoalbanerne er ikke de eneste ofrene for USAs bombing. Det serbiske demokratiet har fått et alvorlig tilbakeslag. Det har blitt mulig for Milosevic å bruke krigen som en unnskyldning til å ytterligere kneble den uavhengige pressen. Enda mer deprimerende er det imidlertid at mange av dem som for to år siden fylte gatene i demonstrasjoner for demokrati, nå samles rundt nasjonens flagg. Zoran Djindjic, leder av Serbias demokratiske parti og en av dem som organiserte demonstrasjonene for demokrati i 1996-97, uttalte det slik: "bombene har marginalisert de annerledestenkende". Washington har brukt mer på én dags bombing enn de noensinne brukte på å hjelpe demokratibevegelsen i Jugoslavia, sa han med en viss bitterhet til New York Times (29. mars, 1999). I tillegg har Montenegro, den minste av de to jugoslaviske republikkene, tidligere vedtatt en resolusjon som satte spørsmålstegn ved Milosevics Kosovo-politikk, men bombingen har dempet også deres kritikk.
Bombetilhengere på venstresida argumenterer for at opposisjonen i Serbia ikke har vært særlig høylytt i kritikken av myndighetenes undertrykkende framferd i Kosovo. Det er mye sannhet i denne anklagen, på samme vis som i deres observasjon av at "Serbia kan ikke ha både demokrati og Kosovo" (Denitch og Ian Williams, Nation, 26. april, 1999). Men krysserraketter og bomber inspirerer neppe den serbiske befolkninga til å lese John Stuart Mill. Jeg støtter en palestinsk stat. De fleste israelere - i Arbeiderpartiet og Likud - motsetter seg et meningsfullt palestinsk selvstyre. Tror noen at kirurgiske NATO-angrep på Tel Aviv vil øke mulighetene for demokrati i Israel eller redusere de anti-demokratiske kreftenes innflytelse i det israelske samfunnet? Ville et NATO-bombardement av Jakartas indre bydeler på grunn av spørsmålet om Øst-Timor tjene demokratene i Indonesia?
NATO "har ikke truffet serbiske sivile med overlegg," insisterer Branka Magas, en annen intervensjonist fra venstresida (http://www.bosnia.org.uk/). Men denne type kriger, og særlig dem utkjempet av myndigheter som verdsetter sin kredibilitet over alt annet, følger en dødelig dynamikk. De første bombene treffer militære mål utenfor byene. Men når det ikke kommer noen overgivelse, blir det nødvendig å høyne innsatsen, og militære mål i Beograd blir truffet. Tre dager ut i angrepet skrev Anthony Lewis i New York Times (27. mars) at "størrelsen på operasjonen har så langt ikke vært i nærheten av det som er nødvendig for å få Milosevic til å forstå at vi mener alvor." Og når dette ikke gir de ønskede resultater, blir restriksjonene på bombemål ytterligere løsnet. "Vi må fjerne bruene og slå av lysene - det skal ikke forekomme flere utendørs rockekonserter i Beograd sentrum," erklærte senator John McCain (Newsweek, 12. april, 1999). "Tolv dager med kirurgisk bombing ville aldri få !
Serbia til å snu," skrev New York Times' spaltist Thomas Friedman den 6. april. "La oss se hva tolv uker med alt annet enn kirurgisk bombing vil uttrette. Gi krigen en sjanse."
Intelligente bomber er teknologisk bemerkelsesverdige, men de bommer likevel ofte på målet. Så langt har bombinga forårsaka flere hundre sivile dødsfall, og antallet vil utvilsomt øke, kanskje eksponentielt i takt med USAs frustrasjoner over Milosevic. Dette er likevel ikke den viktigste av de katastrofene som truer. Den største katastrofen inntreffer etter krigen og dens ødelegging av den sivile infrastrukturen - kraftverk, bruer, raffinerier og ledningsnett - når den sivile befolkninga står uten nødvendige midler til å opprettholde et anstendig liv i et ruinert landskap. Dette vil ha den samme ødeleggende virkningen på utsiktene for demokrati i Serbia, som USAs politikk har fått for Irak, hvor en skruppelløs leder har vært i stand til å utnytte det ødeleggende økonomiske angrepet på befolkninga til å styrke sin egen posisjon.
31.mars, 1999 stod det i et avisinnlegg i New York Times at
"på samme måte som Holocaust ikke kunne ha funnet sted
uten stilltiende aksept fra den tyske befolkninga, må det
serbiske folket bære ansvaret for sine myndigheters
handlinger. Som en konsekvens burde NATO oppheve det som
ser ut til å være en strategi for å unngå å treffe annet
enn viktige mål i Serbia."
På samme vis skriver Thomas Friedman i New York Times 23. april:
"Vi kan like det eller la være, vi er i krig med den
serbiske nasjonen (serberne forstår det utvilsomt slik),
og hva som står på spill må gjøres helt klart: For hver uke
du ramponerer Kosovo vil vi pulverisere deg, og sette ditt
land et tiår tilbake i utvikling. Vil du ha 1950? Vi kan
ordne 1950. Vil du ha 1389? Vi kan ordne 1389 også."
Det som trengs, sier Friedman, er en "nådeløs" luftkrig, angrep på "ethvert kraftnett, vannrør, bru, vei ..."
Dette ser utvilsomt ut til å ha blitt USAs linje, og er også Milosevics moralske logikk. Fra den jugoslaviske lederens perspektiv har 1) KLA begått terrorhandlinger, 2) store deler av den kosovoalbanske befolkninga stilltiende akseptert disse handlingene og støtta KLA, og må følgelig holdes ansvarlige for terrorismen, slik at 3) militære aksjoner i Kosovo ikke behøver å bekymre seg om sivile ødeleggelser; felles fasiliteter - ting som både KLA og sivilbefolkninga har nytte av, sånn som landsbyer - er følgelig legale mål.
En annen konsekvens av NATOs angrep er at en skjørt oppbygd internasjonal lovgivning har blitt alvorlig svekket, til fordel for en presedens om at USA og NATOs militære krefter kan settes inn - ikke hvor internasjonal lov eller FN dikterer - men hvor som helst Washington velger. (...)
IV. Milosevic
Noen på venstresida har gått fra den korrekte observasjonen av at det ikke forekom noe folkemord i Kosovo, til en posisjon hvor man hvitvasker Milosevics svært reelle forbrytelser, inklusive den primitive etniske rensingen som nå pågår. F.eks. har Diedre Griswold (International Action Center) kritisert dem som krever at Milosevic avbryter sin hårreisende praksis med etnisk rensing, og uttalt at et slikt krav er det samme som å "skylde på offeret" (http://www.iacenter.org/blamvict.htm). Det er lett å forstå at velmenende mennesker blir forvirra av begivenhetene i Kosovo når de hører venstresida framføre slik moralsk ullen nonsens.
Det er sant at amerikanske myndigheter gjør alt de kan for å demonisere Milosevic, og at USAs myndigheters påstander og den lojale pressen må underlegges et meget kritisk granskende blikk. Men det at fiendens ledere demoniseres av USAs propaganda gjør ikke disse lederne til ofre. USAs propaganda forsøkte også å demonisere Hitler under 2. verdenskrig og Stalin før og etter krigen, to herrer som man ikke automatisk assosierer med begrepet "offer". Vi må ikke ta offisiell amerikansk propaganda for sannhet, men vi må heller ikke bli blinde overfor overveldende bevis om forbryterske aktiviteter.
Vårt argument mot NATOs angrep på Jugoslavia er ikke at USA angriper den uskyldige Milosevic, men at angrepet ikke gjør noen ting for å hjelpe men mye for å skade dem som Milosevic har begått overgrep mot, så vel som at det underminerer utsiktene til demokrati i Serbia (som nødvendigvis vil måtte bestå av anti-Milosevic krefter). Dessuten, ved å legalisere USAs maktbruk uavhengig av lovgivning eller FN, forverres utsiktene for kurdere og timorer og så mange andre av verdens ofre.
NATO-angrepet har hensynsløst utløst en stadig tøffere etnisk rensing fra serbiske styrker i Kosovo. Men dette fjerner ikke Milosevics ansvar for disse kriminelle handlingene. International Action Center spør hvorfor tusenvis av sivile nå er "rapportert flyktende fra Kosovo":
"Medias forklaring stammer direkte fra USA og NATOs
militære autoriteter, som hevder at flyktningene er ofre for
serbiske 'voldsovergrep'. Ingen uavhengig rapportering
er tillatt. Muligheten for at de flykter fordi landsbyene
deres blir ødelagt av USAs og NATOs bomber og raketter
blir enkelt avvist."
(http://www.iacenter.org/liesfcts.htm)
Ikke et ord sies her om hvorfor det ikke finnes noen "uavhengige" jugoslaviske reportere i området, nå som Milosevic har kneblet den uavhengige pressen. Heller ikke finnes det noen overveielser om hvorfor det fantes flere hundre tusen flyktninger før bombingen begynte. Det er uten tvil slik at noen flyktninger rømmer fra bombingen, men langt de fleste beretningene fra flyktningene indikerer andre årsaker til flukten. Det var massive flyktningestrømmer allerede under bombingens første dager, når NATOs fly knapt var aktive over Kosovo.
Diana Johnstone skriver 16. mai 1999 i The Times at "Kosovos etniske albanere er fanget mellom utslettende NATO-bombing, KLAs banditter og serbisk politi." Det er avslørende at hun kan beskrive bombingen som utslettende og KLA som banditter uten å finne noe adjektiv til å karakterisere det serbiske politiet, samt at hun fordømmer de to første men ikke den tredje.
Milosevic er intet uskyldig offer. Selv i 1997, før kampene begynte for alvor i Kosovo, formante FNs generalforsamling hans regime om å "ta alle nødvendige midler i bruk for å få en øyeblikkelig slutt på bruddene på menneskerettighetene overfor de etniske albanerne i Kosovo, og da særlig diskriminerende retningslinjer og praksiser, vilkårlige undersøkelser og fengslinger, brudd på retten til rettferdige rettsaker, bruk av tortur og annen grusom, inhuman og nedverdigende behandling [av albanerne], og til å fjerne all diskriminerende lovtekst, særlig den som har tredd i kraft siden 1989," året hvor Milosevic fjerna Kosovos autonome status. Videre anmodet generalforsamlingen Jugoslavia om å "frigi alle politiske fanger og stoppe forfølgelsene av politiske ledere og medlemmer av lokale menneskerettighetsorganisasjoner," og å "tillate en sikker og verdig tilbakevending til sine hjem for albanske flyktninger fra Kosovo." (Resolusjon 52/139)
Milosevic var like lite et uskyldig offer i Bosnia. Monstrøse forbrytelser mot menneskeverdet ble begått av serbiske styrker i Bosnia, og, hvis gjerningsmennene noen sinne blir stilt for retten anklaget for krigsforbrytelser, da fortjener Milosevic en framtredende plass på anklagebenken. (...)
----------
Artikkelutdragene er oversatte, originalen kan finnes på:
(http://www.lol.shareworld.com/shalomnp.htm)
============================================================
6. Miljømessige følger av krigen i Jugoslavia
Av Mikhael Gorbatsjov
Genève, Sveits, 30. april 1999.
Det Internasjonale Grønne Kors uttrykker alvorlig bekymring over de potensielle katastrofale miljømessige konsekvenser fiendtlighetene i Jugoslavia innebærer. De massive ødeleggelsene av oljeraffinerier, petrokjemiske fabrikker, kjemiske- og kunstgjødselsfabrikker, farmasøytiske fabrikker og annen miljømessig hasardiøs aktivitet er en åpenbar trussel både for befolkningen og miljøet på Balkan.
Ødeleggelsen av den petrokjemiske fabrikken i Pancevo, angrep mot mål i kommunen Grocka beliggende i umiddelbar nærhet til atomreaktoren i Vinca, så vel som mot kommunen Baric hvor det finnes et stort klorid-produksjonskompleks, demonstrerer hvordan en irreversibel miljøkatastrofe kan inntreffe når som helst. Det finnes også rapporter om at våpen med innhold av utarmet uran blir brukt av Natostyrkene, våpen som er gitt skylden for at det i Irak er et økende antall krefttilfeller og tilfeller av barn født med misdannelser.
Det er indikasjoner på at forurensingen krysser Jugoslavias grenser og begynner å påvirke andre land i den europeiske regionen. Dette kan ytterligere forverre den tragiske situasjonen for flyktningene i nabolandene.
Akutt luftforurensing medfører en umiddelbar fare. Utslipp av giftige og kreftfremkallende substanser, og spesielle stoffer kan ha alvorlig innvirkning på folks helsetilstand. Vitenskapelige rapporter advarer mot spredning av farlig luftforurensing til andre land. En vidtrekkende og grensekryssende spredning av aske og benzo-a-pyrener fra Jugoslavia til en rekke andre land, Ungarn, Romania, Bulgaria, Slovakia, Polen, Litauen , Hviterussland, Ukraina, og Moldavia inkludert, er mulig. En annen alvorlig konsekvens er et betydelig utslipp av svovel og nitrogenoksyd som kan forårsake sur nedbør og dermed påvirke jordbruket og skogbruket i regionen.
Alvorlig forurensing av overflatevann kan utgjøre en alvorlig fare på kort og på noe lengre sikt. Forurensing av elver vil ha negativ innvirkning på drikkevannskvaliteten og gjøre stor skade på økosystemet i ferskvann. En flernasjonal forurensing via elven Donau kan ikke utelukkes.
Eksperter er også bekymret for den mulige langsiktige innvirkningen miljøforurensingen som er forårsaket av fiendtlighetene kan ha.
En av de farligste konsekvensene er forurensing av grunnvannet. Regionen er rik på grunnvannressurser. Dette grunnvannet ligger på forskjellige dybder, og olje, oljeprodukter, bensin og kjemisk forurensing kan lett spre seg til andre land i regionen.
Tatt i betraktning at den pågående krigen i Jugoslavia kan føre til omfattende miljømessige konsekvenser for mange land i Europa, vil det Internasjonale Grønne Kors varsle både offentligheten som helhet og relevante nasjonale og internasjonale byråer. Uavhengig av politiske betraktninger må det internasjonale samfunnet handle nå. Den høye prisen på den miljømessige degraderingen (ikke bare regnet i dollar, men også i form av skade på våre barns helse) blir bare høyere så lenge dette får skje uten mottiltak.
Det Internasjonale Grønne Kors er klar for å bidra til å danne en spesialdelegasjon til Jugoslavia, som skal foreta en evaluering av humanitære og andre følger av miljøkatastrofen. I denne rammen kan Det Internasjonale Grønne Kors, på grunnlag av sine erfaringer fra studier av miljømessige konsekvenser av krig, være i stand til å besørge en uavhengig vurdering av relevante innvirkninger på miljøet. Dette kan gjøres så snart de pågående fiendtlighetene tar slutt, og politiske forhold tillater det.
----------
Mikhael Gorbatsjov var president i Sovjetunionen i 1990-1991 samt generalsekretær for politbyrået til det Sovjetiske kommunistpartiets sentralkomite fra 1985 til 1991. Han ble i 1990 tildelt Nobels fredspris for sitt arbeid i avviklingen av den kalde krigen.
Gorbatsjov er nå president i det Internasjonale Grønne Kors, en organisasjon han grunnla i 1993 bygd på Miljøkonferansen i Rio de Janeiro 1992 og Agenda 21. Grønne Kors er en ikke-statlig non-profit organisasjon med hovedkvarter i Genève i Sveits. Det søker en bærekraftig fremtid ved å framdyrke harmoniske forhold mellom mennesker og miljø.
(C) Environment News Service 1999
For full tekst og grafikk se:
http://ens.lycos.com/ens/apr99/1999L-04-30-03.html
============================================================
7. Vestlige ledere anklages for krigsforbrytelser?
Jugoslaviske myndigheter har klaget vestlige politiske ledere inn for den internasjonale domstolen i Haag, og beskylder dem for folkemord og menneskerettighetsbrudd. I rettens høringer har Beograds advokat Rodoljub Etinski fortalt retten at Nato bruker internasjonalt forbudte våpen - klasebomber og bomber med utarmet uran - og at Nato bevæpner og trener Kosovos Frigjøringshær (UCK), som han beskrev som en terroristgruppe. Myndighetene i Beograd ønsker at domstolen skal fortelle Vesten at de må opphøre med bombingen. Se BBCs dekning av saken på:
http://news.bbc.co.uk/hi/english/world/europe/newsid_339000/339655.stm
I tillegg meldte NTB 8. mai: "Canadiske jurister har bedt FNs krigsforbryterdomstol om å etterforske blant andre statsminister Kjell Magne Bondevik og utenriksminister Knut Vollebæk for krigsforbrytelser. Også tidligere forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll står på lista, som omfatter 60 statsoverhoder og regjeringsmedlemmer.
Advokaten som har sendt brevet hevder at de representerer en gruppe jurister fra flere land. Brevet er sendt av jusprofessorer ved Osgoode Hall Law School ved York University i Toronto. Det var ved denne skolen FN-domstolens leder, Louise Arbour arbeidet som professor før hun ble dommer. I brevet hevder advokatene at det må reises sak fordi statslederne har brutt en rekke lover og internasjonale avtaler, blant dem Geneve-konvensjonen, FNs nasjonscharter og Nato-traktaten.
Også Nato-talsmann Jamie Shea, USAs president Bill Clinton, USAs utenriksminister Madeleine Albright og Natos generalsekretær Javier Solana står på lista over personer som advokatene vil ha etterforsket."
NTBs melding er lagt ut bl.a. på:
http://www.nettavisen.no/utenriks/kosovo/62449.html
Komponisten Mikis Theodorakis og "hundrevis av andre" har via advokaten Alexander Lykourezos anklaget Natos politiske og militære ledere inn for Den internasjonale krigsforbryter-domstolen for det tidligere Jugoslavia. Listen over "de andre" som står bak anklagen vil bli offentliggjort en av de nærmeste dagene. Anklagen finnes i sin helhet på:
http://www.lbbs.org/LYKOUREZOS-kosovofinal.htm
Flere jurister er bekymret for at for Den internasjonale krigsforbryter-domstolen for det tidligere Jugoslavia skal bli "brukt til krigspropaganda". Dette ifølge et nyhetsbrev fra IWPR (Institute for War and Peace Reporting) for perioden 19-24 april. "Entusiasmen som de vestlige myndighetene viste når de startet å samarbeide med tribunalets Kosovo-etterforskning har gitt opphav til mistanker om at domstolen manipuleres for politiske formål".
Les hele saken på
http://www.iwpr.net/tribunal/news/tri122_1_eng.htm
============================================================
8. Bakkekrig i Kosovo:
CIA sier 15.000 amerikanske soldater vil dø
Av Jamie Dettmer, 24.mai, 1999
Hvor mange amerikanske liv kan ofres, hvis president Clinton bestemmer seg for en bakkekrig i Kosovo? Dette er et spørsmål medlemmer av forsvarskomitéen måtte stille seg selv under en orientering som CIA ga dem på kvelden under NATO-toppmøtet. Ifølge Langley burde de forvente et tap på minst 10% - kort sagt et tap på 10.000 eller 15.000 soldater, avhengig av størrelsen på den amerikanske kontingenten i en alliert hær.
Den eksakte størrelsen på et amerikansk bidrag til en mulig NATO-styrke er selvfølgelig usikker på dette stadiet. Men de fleste militære eksperter - og Clinton-administrasjonens tjenestemenn - innrømmer privat at mesteparten av en styrke uansett type må komme fra USA.
Ifølge kilder i London kan Storbritannia kun mønstre 8.000 til 10.000 kampstyrker og det samme gjelder Frankrike og Tyskland. Uten tvil vil også en tropp her og der komme fra andre NATO-medlemmer. En invasjonsstyrke vil sannsynligvis måtte telle ca. 150.000, med det amerikanske bidraget rundt 120.000.
"Jeg er ikke helt sikker på hvordan de kom fram til tallet på 10 prosent", sier et komite-medlem til 'News alert!' [News alert! er en del av Insight Magazine, ovs.anm.]. "Flere av mine kolleger føler at dette tallet er litt optimistisk". Skepsisen var likevel dempet. "Mange av oss føler oss mer komfortable med orienteringer fra CIA enn fra Pentagon - de tenderer til å være mindre polemiske, pukke mindre på at vi vil vinne og er fulle av hardere fakta."
Selv om de militære orienteringene er mer PR i sin natur, er lovgiverne helt klar over utilfredsheten som sprer seg i Pentagon. Noen av topp-generalene i flyvåpenet er forferdet over hvordan Clinton-administrasjonen har grepet til bombing som et universalmiddel for oversjøiske problemer. De kritiserer også hærens general Wesley Clark, Natos øverste kommandør. I likhet med noen lovgivere som nylig besøkte Europa sammen med statsråd William Cohen, frykter de at Clark blir "ubehersket" under press og er sjokkert av hans helhjertede forslag om å bombe russiske tankbåter hvis de forsøker å transportere drivstoff til Montenegros havner.
Amerikanske generaler er ikke de eneste som er misfornøyde. Storbritannias høyeste offiserer [top brass] er tilsynelatende rasende, eller "brassed off", for å bruke en britisk talemåte. Som Pentagon har forsvarsdepartementet i London advart politikerne om at den serbiske lederen Slobodan Milosevic vil holde ut ethvert bombeangrep. Men den britiske statsministeren Tony Blair var like skråsikker som hans tvillingbror på den "tredje vei", Bill Clinton, på at Milosevic ville gi seg raskt, og at en fin, hyggelig og kjapp krig måtte til, .
Flere nylig pensjonerte britiske generaler har satt sine meninger på trykk, fulle av forakt for hvordan politikerne har rotet til alt. Sir Michael Rose, en gang kommandør for de allierte styrkene i Bosnia, har uttrykt sine tvil om tankegangen bak luftkrigen. Det har også Sir Peter de la Billiere, en annen med erfaring fra Bosnia, som har sagt: "Luftangrepet er som en kake med glasur men uten fyll. Uten trusler om en bakkeinvasjon er luftangrep alene en liten hindring for en diktator som Milosevic, og skulle disse feile er det ingen akseptable muligheter igjen."
Det er uvanlig i Storbritannia at selv pensjonerte offiserer offentlig gir uttrykk for slike reservasjoner om myndighetenes politikk. Det faktum at de gjorde det tyder på alvorlige bekymringer i forsvarsdepartementet - og det blir av vide kretser i London tolket som at slike offiserer snakker for sine kolleger som er i aktiv tjeneste.
Publisert i Insight Magazine Vol. 15, No. 19 i Washington, D.C.
http://www.insightmag.com/
============================================================
9. "NATOs luftangrep kan skape et nytt Tsjernobyl"
Av Felicity Arbuthnot
Utdrag fra artikkel i Sunday Herald 25. april 1999.
"Europas mest farlige kjernekraftverk kan være kun 30 minutter fra en katastrofal nedsmelting på grunn av Natos bombing av Serbia, advarer en britisk ekspert.
Olje fra bombede raffinerier har rent ut i Donau, og har forårsaket 13 store oljeflak som nå truer Bulgarias kjernekraftverk Kozloduys kjølesystem, og har fått miljøvernere til å advare mot en "svært reell fare" for et nytt Tsjernobyl.
En britisk ekspert sa at arbeidere fra Kozloduy, som har rundt fem millioner mennesker innenfor dens eksplosjonsfaresone, vil ha kun 30 minutter til å stenge reaktoren hvis kjølevann fra elven blir forurenset med det tykke oljesølet.
Men John Large, en kjernefysisk sikkerhetskonsulent basert i London, har undersøkt Kozloduy for den britiske regjeringen. Han hevdet at kraftverkets stab har bestått av lite annet enn bønder siden russiske teknikere dro hjem etter at Sovjetunionen ble oppløst.
Large bekreftet at det tykke oljesølet kunne ødelegge maskinene som pumper vann 6 km fra Donau for å kjøle reaktorene. (...)"
============================================================
10. USAs forsvarsdepartement bekrefter bruk av DU-ammunisjon
På det amerikanske forsvarsdepartementets pressekonferanse 3. mai kl. 14.00 bekreftet generalmajor Chuck Wald at Nato har avfyrt DU-ammunisjon i løpet av krigen mot Jugoslavia:
Spørsmål: Jeg ønsker å forsikre meg om at jeg forstår
General Wald rett på et punkt. DU-granatene. Har A-10-
flyene faktisk avfyrt dem i tillegg til å bare bære dem
med seg?
Generalmajor Wald: Ja.
DU står for "depleted uranium", utarmet uran. BBC World kommenterte nyheten 7. mai:
"DU er et biprodukt fra anrikningen av uran for militære
og sivile formål. Det er 1.7 ganger så tungt som bly, og
våpen lages med dette for å kunne trenge igjennom
panserstål. Det er både radioaktivt og giftig, selv om
Nato insisterer på at det ikke er farligere enn andre
tungmetaller.
Storbritannias forsvarsminister sier at det er
usannsynlig at DU bidro til Gulfkrig-syndromet, men mange
veteraner tror det har bidratt.
Risikoen er reell
Det finnes omfattende rapporter fra det sørlige Irak om
dødfødsler, misdannelser, leukemi og andre former for
kreft hos barn født etter 1991.
Publisert materiale antyder at offisielle forsikringer
kan være feilaktige. Den amerikanske hærens
"Environmental Policy Institute" skrev i en rapport i
1995: "Hvis DU går inn i kroppen, har det potensiale til
å skape signifikante medisinske konsekvenser". "Risikoene
forbundet med DU er både kjemiske og radiologiske".
Et studie fra 1990, som ble forberedt for hæren av
"Science Applications International Corp", sa at DU "var
forbundet med kreft ved indre eksponering, [og] kjemisk
giftighet forårsaker nyreskader".
Minst 18 tonn DU-våpen har blitt prøveskutt i
Storbritannia ved militære prøvefelt i Kirkcudbright og
Cumbria. Det meste av ammunisjonen havnet i Solway Firth,
hvor den fortsatt er.
Resultatene av et studie av bruken av DU-ammunisjon i
Golfen har blitt publisert av "The Military Toxics
Project" og Dr. Hari Sharma ved Universitetet i Waterloo,
Ontario.
Appell for å forby DU-våpen
De sier at resultatet sannsynligvis vil bli en økning på
mellom 20.000 og 100.000 fatale krefttilfeller hos
veteraner og irakiske borgere. Dr. Sharma skriver nå til
alle statsoverhoder i Nato for å be dem om å eliminere
DU-ammunisjon fra sine arsenaler.
Det er også bekymringer over de videre økologiske
konsekvensene ved en krig mot Serbia. Verdens
Villmarksfond (WWF) sier at en miljøkrise truer
Jugoslavia og nabolandene, særlig lenger ned Donau og i
Svartehavet. De sier at det er uklart hvilke skader
uidentifiserte forurensninger vil påføre
nedstrømsområdene. Ti millioner mennesker er avhengig av
elva for drikkevann.
Utdraget fra BBCs artikkel er oversatt, og originalen finnes på:
http://news.bbc.co.uk/hi/english/sci/tech/newsid_337000/337855.stm
Hva som ble sagt på pressekonferansen kan finnes i sin helhet på:
http://www.fas.org/man/dod-101/ops/docs99/t05031999_t0503asd.htm
============================================================
11. "Unøyaktig bombing" skal tas i bruk
"Tilbake til vietnam-tiden"
William Drozdiak, fredag 30. april 199.
Washington Post Foreign Service
Brüssel, 29. april: NATO-bomber og missiler traff mål over Jugoslavia i dag i et av de kraftigste luftangrepene til dags dato, og forårsaket store ødeleggelser i president Slobodan Milosevics hjemby, et militært hovedkvarter i Beograd og Montenegros hovedflyplass.
Pentagon sa de snart ville begynne "område-bombing", og slippe ikke-styrte bomber fra B-52 bombefly i en unøyaktig teknikk som forårsaket store sivile tap under andre verdenskrig og Vietnam-krigen. Forsvarsminister William S. Cohen beordret 10 flere B-52 bombefly til å slå seg sammen med de 5 som allerede blir brukt i luftangrepet på Jugoslavia.
"Vi vil intensivere denne luftkampanjen," sa Cohen på en pressekonferanse.
============================================================
12. Nato erkänner sjukhusbomb
BRYSSEL (TT-Reuters)
8.mai 1999
Nato medgav på fredagen att en bomb på fredagsmorgonen
missat sitt mål och i stället träffat civila områden i den
jugoslaviska staden Nis. Enligt jugoslaviska uppgifter dödades 15
civila när ett sjukhus och en marknadsplats träffades. Målet för
bombningen var ett flygfält i Nis, hävdade Nato.
- Tyvärr är det mycket troligt att ett vapen gick fel och träffade civila byggnader, hette det i ett uttalande från Natohögkvarteret i
Belgien.
Anfallet utfördes med så kallade multipelbomber,
samlingsbomber som består av ett en mängd enskilda laddningar,
ofta av varierande typ för olika ändamål. En typisk multipelbomb
är CBU-87/B, vars individuella laddningar är effektiva mot olika
mål, till exempel pansar och människor.De gula laddningarna är
försedda med små fallskärmar som skall bromsa upp farten och
sprida dem över ett större område. Reportrar på plats i Nis
rapporterade om gula behållare med fallskärmar som låg på en
gata i det drabbade området.
http://www.dn.se/DNet/articles/74600-74699/74625/index.html
============================================================
13. Splittring bland kosovoalbanerna
Dagens nyheter 7.mai 1999.
UCK-gerillan deklarerade på fredagen att Ibrahim Rugova, den
kosovoalbanske ledare som länge hade stöd för motstånd mot
serberna genom ickevåld, inte har något mandat att förhandla i
Kosovofrågan.
Uttalandet gjordes av talesmannen Jakup Krasniqi med anledning
av Rugovas plötsliga uppdykande i Italien.
- I Kosovo finns det plats för både albansk och serbisk
befolkning. Detta handlar inte om en konflikt mellan de etniska
grupperna utan de serbiska stridskrafternas hämnd mot albaner,
sade Rugova i Italien i torsdags kväll då han också stödde
planerna på en Natoledd fredsstyrka i Kosovo.
Kosovoalbanernas självutnämnda "provisoriska regering" har
tidigare uppmanat Rugova att stödja UCK:s väpnade kamp mot
serbisk överhöghet och förklara sina förehavanden den senaste
tiden.
Han har setts möta Jugoslaviens president Slobodan Milosevic
och många har undrat om han hållits fången eller utsatts för
press. Att han reser till Rom sker uppenbart med Milosevics goda
minne.
http://www.dn.se/DNet/articles/74500-74599/74557/index.html
============================================================
Appeller og opprop:
============================================================
14. Miljøopprop mot krigen
En rekke miljøorganisasjoner fra Balkan har i en erklæring datert 27. april 1999 tatt opp bruken av DU-ammunisjon og andre miljøproblemer forbundet med krigen i Jugoslavia. Her er et oversatt utdrag:
"Rapportene om at NATO har brukt utarmet uran (DU) i sine
angrep på serbiske mål, både med A-10 angrepsfly og
Tomahawk-missiler, er veldig alarmerende for alle
borgere, ikke bare i de balkanske stater. Utarmet uran
er pyroforisk, og flammer intenst opp og frigjør aerosol-
partikler av mikron-størrelse, som kan inntas av
militært personell eller sivile. Nato risikerer langvarig
forurensing av vitale naturressurser og miljøet, og
setter uskyldige sivile i fare, spesielt barn, nå både på
Balkan og i Irak. Utarmet uran har blitt fordømt av FNs
menneskerettighetskommisjon, via dens 'Underkommisjon for
forhindring av diskriminering og beskyttelse av
minoriteter'. Kommisjonen ba generalsekretæren lage en
skriftlig rapport om DU og visse andre
masseødeleggelsesvåpen (resolusjon 1997/36). Vi tror at
dette våpenet blir testet helt uten at man bryr seg
om effektene.
Videre er serbisk kjemisk industri og raffinerier (blant
annet) luftangrepsmål for Nato. Bombingen av disse
skaper giftige skyer av gass, som er farlige ikke bare for
sivile i Serbia, men for folk i alle balkanske land, og
også for andre europeiske land som Østerrike, Ungarn og
Italia. Gitt at området Nato-styrkene bomber ligger i
sentrum av en større geografisk region i Sørøst-Europa,
og gitt at det serbiske territoriet utgjør et av de
største grunnvannsreservoarene i Europa, så er faren
marerittaktig. Alvorlige konsekvenser vil vare i flere
tiår, lenge etter at den militære aksjonen er slutt, og
vil affektere mange generasjoner av europeiske borgere.
Sist men ikke minst ønsker vi å minne om at villdyrene i
området lider av samme stress som menneskene. Fugler og
store pattedyr som søker tilflukt har allerede blitt
rapportert inn av miljøorganisasjoner i Republikken
Makedonia og den Føderale Republikken Jugoslavia."
Erklæringen ble forberedt og undertegnet av følgende organisasjoner, som deltar i "BALKAN-NET", det balkanske nettverket for bevaring av store rovdyr. De har også de siste år hatt et aktivt samarbeid på andre miljøområder:
1) "AQUARIUS" - Working for Sustainable Development (Albania)
2) "ARCTUROS" - Society for Conservation of Wildlife and the Natural Environment (Hellas)
3) "ARKA" (FR Jugoslavia)
4) "GREEN BALKANS -Sofia" (Bulgaria)
5) "ERINA" - Journalists' Legal Environmental Centre (Makedonia)
6) MOLIKA - Movement for the Environment (Makedonia)
7) MUSTELA - Wildlife Conservation Society (FR Yugoslavia)
8) DEM - "Environmental Movement of Macedonia" (Makedonia)
9) SERM - "Society of Ecologists of the Republic of Macedonia" (Makedonia),
10) Wilderness Fund (Bulgaria)
Følgende ikke-statlige organisasjoner har også tilsluttet seg oppropet:
BULGARIA:
- Bat Research and Protection Group - N. Museum of Natural History
HELLAS:
- Nea Ecologia, Friends of Earth-Greece
- Hellenic Wildlife Hospital
- Sea Turtle Protection Society
- Society for the Protection of Prespa
- Ecological Recycling Society
- Mediterranean SOS Network
JUGOSLAVIA:
- Ecolibri Bionet Agency
- Young Researchers of Serbia
- Ecological Club of the Society of Young Researchers - Bor
- Josif Pancic Biological Research Society
- Kraljevica Research Society - Zajecar
- Regional Environmental Center for Central and Eastern Europe
============================================================
Internett-lenker:
============================================================
15. Internett-lenker
Denne gangen gjør vi spesielt oppmerksom på websidene til tre veldig bra organisasjoner som alle arbeider med å sette et kritisk søkelys på og å avsløre nyhetsmanipulering i media. Alle tre har bra dekning av Kosovo-konflikten, og bør besøkes:
- Institute for Public Accuracy forsøker å utfordre 'think-tank'enes kontroll av media. Se blant annet deres løpende oppdatering om Rambouillet og Jugoslavia. Deres ekspertpanel teller mer enn 200 forskere og analytikere.:
http://www.accuracy.org/
- Institute for War and Peace Reporting (IWPR) er en uavhengig gruppe som forsøker å bidra til en informert dekning av konflikter:
http://www.iwpr.net/
- FAIR (Fairness and Accuracy in Reporting) setter kritisk søkelys på journalistikk:
http://www.fair.org/international/yugoslavia.html
Andre linker:
Det frie Serbia: "Andre stemmer fra Serbia". Serbisk anti-Milosevic og anti-Nato-side, drevet av Jugoslaviske studenter.
http://freehosting.at.webjump.com/am/aman-bre-webjump/e-index.html
============================================================
Organisering av motstanden - kontaktadresser
============================================================
16. Foreløpig oversikt over antikrigsnettverk i Norge
Foreløpig finnes det ingen samlet oversikt over antikrigsnettverk, men vi presenterer det som foreløpig finnes.
Oslo:
Antikrigsnettverket i Oslo kan nås på følgende måter:
Adresse: Antikrigsnettverket i Oslo, Osterhausgt. 27, 0183 Oslo.
Epost: antikrigsnettverket@yahoo.com
Pressetalspersoner: Åsne Berre Persen, mob. 952 30 030 og Ellen Elster, tlf. 22870875.
De andre i koordineringsgruppa er: Aslak Sira Myhre, mob. 91319271, Kristin Halvorsen, tlf. 22115315, Tarald Ellingsen, mob. 95202564 og Andreas Ytterstad, mob. 90663316.
Kvinner i svart - i Beograds gater og nå i Oslos gater
Kontakt Gyrd Brændeland tlf 22677984.
Trondheim:
Antikrigsnettverket i Trondheim, Postboks 4443 Hospitalsløkkan, N-7002 Trondheim
antikrig@stud.ntnu.no
http://www.stud.ntnu.no/studorg/antikrig/
Kontonummer: 0540.27.67261
Bergen:
Kontaktpersoner er: Elisabth Irgens Kvalheim: eikval@online.no, Aslak Orre: aslak.orre@sefos.uib.no, Kjartan Juvik: kjjuvik@online.no.
Stavanger:
Antikrigsnettverket har følgende kontaktpersoner:
Ingebrigt Forhus, tlf. 51576789, Randi Mobæk, tlf. 51561963 eller Tor Einar Loftesnes, tlf. 51893387.
Nettverket kan nås på epost: mklubben@mws.akermar.com.
Harstad:
Kontaktperson: Frode Bygdnes: bygdnes@online.no.
============================================================
17. Appellant/innleder til debatt
Trenger dere en motstander av krigen for å arrangere et debattmøte, en temakveld, til å holde appell eller som intervjuobjekt?
Jørgen Johansen er bl.a. aktiv i Folkereisning Mot Krig (FMK), Norges Fredsråd (NFR) og Norsk Fredssenter på Kornhaug. Han har arbeidet i norsk og internasjonal fredsbevegelse siden tidlig på 70-tallet og er for tiden ved Institutt for freds- og utviklingsforskning ved Universitet i Gøteborg.
Johansen har arbeidet på Balkan og med folk fra regionen siden 1987, og har gode kontakter med de forskjellige republikkenes fredsbevegelser og demokratiske grupper. Han har deltatt i debatten lenge før den nåværende krigen brøt ut og har publisert flere artikler om emnet.
Ta kontakt dersom dere tror at Johansen kan bidra i det arbeidet som gjøres rundt om i landet:
Jørgen Johansen
Department of Peace and Development Research, Goteborg University (Padrigu)
Postal address: P.O. Box 700, SE 405 30 Goteborg. Sweden.
Visiting address: Brogatan 4. Goteborg.
Home: Pl 6822
457 95 Grebbestad
Sweden
+46 (0) 708 509 633
E-mail: jorgen.johansen@trada.se
============================================================
Om utgivelsen av nyhetsbrevet
============================================================
Dette nyhetsbrevet skal informere om hva som skjer av motstand og arbeid i Norge og internasjonalt for å få slutt på krigen i Jugoslavia. Vi håper nyhetsbrevet vil inspirere og være til hjelp i organiseringen og koordineringen av arbeidet mot krigen.
Når materiale hentes inn fra andre kilder vil vi alltid angi kilde, slik at leseren selv kan vurdere materialets pålitelighet. Hvis egenproduserte analyser og nyheter trykkes vil disse være signerte.
Nyhetsbrevet skal i utgangspunktet komme ut 1-2 ganger i uka, men dette vil avhenge av behov, arbeidskapasitet og mengden innkomne bidrag.
============================================================
Spre nyhetsbrevet
Gi utskrifter av nyhetsbrevet til eldre, venner og andre som ikke har email! Du står fritt til å reprodusere nyhetsbrevet eller deler av det i enhver form. Spre også gjerne informasjon om at nyhetsbrevet finnes, og om hvordan man kan få tak i det.
Du oppfordres til å videresende dette nyhetsbrevet via email, men det er viktig at du kun sender det til folk du kjenner, og som du tror har interesse av innholdet. Sett i så fall opp deg selv som avsender, slik at mottager vet hvorfor og fra hvem hun/han mottar dette nyhetsbrevet.
Ikke tips oss om hvilke av dine venner som bør motta dette nyhetsbrevet, gjør dem heller oppmerksom på nyhetsbrevet selv, gjerne med en personlig oppfordring om å abonnere. Vi vil ikke sende dette brevet til folk som ikke allerede har tegnet et abonnement.
============================================================
Send inn bidrag!
Nyhetsbrevets fortsatte utgivelse vil avhenge av at vi får innsendt bidrag. Gi oss beskjed om planlagte arrangement, kampanjer og demonstrasjoner.
Nyhetsnotiser fra krigen som skal publiseres må ha kilde vedlagt, dvs. avis/utgivelsesdato eller kanal/sendetid, og helst en web-adresse. Vi får inn mye bra stoff som vi ikke kan bruke fordi det ikke blir oppgitt noen kilde.
Originalt materiale må være signert. Ikke alt materiale vil bli publisert, og artikler kan bli forkortet.
Bidrag sendes til antikrig@online.no
============================================================
Send email med "subscribe bruker@adresse.no" i subjectfeltet
til antikrig@online.no for å tegne abonnement.
Send email med "unsubscribe bruker@adresse.no" i subject-
feltet til antikrig@online.no for å avslutte abonnement.
Eksempel:
To: antikrig@online.no
Subject: subscribe dittnavn@dinadresse.no
============================================================