Side 8-11
Det nye NATO – fra forsvarsallianse til
verdenspoliti?
Fra NATO ble stiftet i 1949 og frem til 1999 var organisasjonens
formål et kollektivt forsvar mot fiendtlige angrep. I april
1999 feiret NATO sitt 50 års jubileum og regjeringssjefene
vedtok da et nytt formål for alliansen under et
toppmøte i Washington. Det ble vedtatt et nytt konsept, en
ny slags allianse. Dette vedtaket ble gjort uten at saken var
drøftet av de ulike lands folkevalgte. NATO skulle etter det
nye konsept få en ny rolle: det skulle ikke bare forsvare
"seg selv", men skulle også kunne starte angrep på
stater utenfor alliansen som "opptrer truende".
Dette nye NATO ble til mens bombingen over Balkan pågikk
for fullt. Etter sitt nye konsept forplikter alliansen seg til
å gripe inn militært "når det er
nødvendig", uten selv å være angrepet eller
være truet med angrep. Konseptet inviterer til fred og
samarbeid og truer samtidig potensielle fiender med krig, med
konvensjonelle men også kjernefysiske våpen.
Det heter i det nye konsept: "Overfor en samtid fylt av trusler,
motsetninger og økonomisk uro, trengs en sterk allianse. Det
nye NATO vil "ta økt ansvar" for fred, demokrati og velstand
og gripe inn militært når det selv finner det
"nødvendig", innenfor som utenfor eget territorium.
Sikkerhet skal, heter det, sees i en global sammenheng; NATO
skal lede operasjoner "der det trenges" ut fra "en bred
forståelse av sikkerhet". Ved etniske, religiøse og
politiske problemer og ved avbrytelse i flyt av livsviktige
ressurser skal NATO kunne sette i gang militæroperasjoner
hvor som helst i verden.
"Forpliktelsen er dyp", heter det i konseptet, "slik alliansen
allerede har vist ved sin innsats for å få slutt
på de enorme menneskelige lidelsene som konfliktene på
Balkan har forårsaket".
Organisasjonen sier på den ene siden at den "vil
nedrustning" og lover på den andre siden opprustning, "om
nødvendig". NATO vil, heter det, kjernefysisk nedrustning,
men sier samtidig:: "Siden kjernefysiske våpen hos de andre
er en så viktig faktor, må det nye NATO kunne "gripe
inn med atomvåpen, også utenfor eget område".
Paragraf 62 handler om den kjernefysiske slagkraft, som skal
spille "en avgjørende rolle" ved å sørge for
usikkerhet i enhver "aggressors bevissthet". Det nye NATO skal
være en øverste garanti for alliansens sikkerhet.
Paragraf 62 kan således oppfattes som NATO i en gitt
situasjon "om nødvendig" kan starte en kjernefysisk
krig.
På en lang rekke områder tar NATO på seg
oppgaven "å gripe inn om nødvendig". Det som ikke
belyses av det nye NATOs konsept er hva som vil skje dersom land
utenfor NATO bygger opp tilsvarende allianser. Slik det nye NATO
beskrives i alliansens dokument, ser vi for oss et nytt slags
"nasjonenes forbund".
Et uhyggelig spørsmål melder seg. Skapes et nytt
slags FN for "utviklede" land? Skal det gamle FN bli de fattige
lands pakt mot de rike? Vil vi mer enn før deles opp i "oss"
og "de andre", med økende motsetninger og fiendskap i
verden? Det er et livsfarlig budskap i atomalderen. Vi skal
forsvare egen krets med makt, tar "om nødvendig
atomvåpen i bruk"! Har det nye NATO gitt seg selv mandat til
å kunne slippe helvete løs på jorden for å
forsvare deler av den?
Så rystes vi til margen når vi får vite at
NATOs armada i Serbia brukte radioaktive våpen, såkalte
UU-våpen, hvor deler var laget av "utarmet uran", dvs. brukt
råstoff fra atomkraftverk i Europa. Med "utarmet uran"
spredte radioaktive stoffer seg som uranstøv i naturen.
Våpnene ble brukt for å ødelegge panservogner.
Men uranstøvet spredte seg med vær og vind, 300 tonn
radioaktivt materiale, i løpet av Serbiakrigen.
Tidligere ble slike våpen brukt av USA under bombingen av
Irak. 80.000 amerikanske soldater ble da under Golf-krigen rammet
av uranstøv og annen kjernefysisk stråling. Lymfekreft
og leukemi ble mer enn firedoblet blant soldatene. En trussel inn i
fremtiden er at radioaktivt støv forblir i jorden og
forgifter naturen og nye generasjoner.
USA var en sentral pådriver i krigen mot Serbia. Flere
andre NATO-and var tilbakeholdende. Frankrike krevde flere ganger
godkjenning fra FNs sikkerhetsråd, men USA avviste det, med
den begrunnelse at NATO skulle "være i stand til å
handle på egen hånd". I NATO-land som Italia og Hellas
var henholdsvis 75 og 97 prosent av befolkningen mot krigen.
Også i øvrige NATO-land, USA inkludert, var det stor
motstand. Vi kan trygt si at NATOs krig i Serbia ikke ble godtatt
av verdenssamfunnet og at NATO handlet mot verdenssamfunnets vilje.
Verdens rikeste stater, anført av verdens ene supermakt,
aksjonerte over hodet på FN og flertallet av verdens
stater.
NATOs krigføring i Serbia og fremgangsmåten som ble
brukt da det nye NATO ble skapt, må få et etterspill i
forholdet mellom ledelsen i de ulike NATO-land og landenes
innbyggere. Som velgere i et demokrati krever vi at saken blir tatt
opp til åpen drøfting i landenes
nasjonalforsamlinger.
På denne bakgrunn protesterer Kvinner for Fred i Danmark
og Norge mot opprettelsen av det nye NATO og protesterer mot den
udemokratiske fremgangsmåte som er brukt i forbindelse med
vedtaket om det nye NATO. Kvinner for Fred opplever sterkt at
allmennheten er forholdt informasjon under behandlingen av en sak
som har uoverskuelige følger inn i en uklar fremtid. Vi vet
ikke om noen enkelt sak av tilsvarende dimensjoner som er behandlet
så tildekket for allmennheten. Store grupper av borgere i de
ulike NATO-land kjenner seg ført bak lyset i en slik grad at
det må virke ødeleggende på forholdet mellom
allmennheten og det politiske system.
Vi nevner fire særlig alvorlige punkter:
1) Det nye NATO som konsept åpner for i en gitt situasjon
å kunne ta i bruk atomvåpen mot de/det land
NATO-landene kommer i motsetning til (§62).
2) Det nye NATO setter det tradisjonelle nasjonalforsvar i en
totalt ny situasjon. Det skapes også stor uklarhet om den
rolle det skal ha innenfor en ny verdensomspennende
politivirksomhet.
3) Det nye NATO åpner for en totalt ny situasjon for den
enkelte vernepliktige soldat. Soldaten skal ikke lenger ha som
oppgave bare å forsvare sitt fedreland, men skal også
være rede til å delta i fjerne deler av verden og til
og med være rede til å delta i en atomkrig.
4) Det nye NATO som konsept åpner for en ny basepolitikk i
det enkelte NATO-land. Vil for eksempel det nye NATO også
kunne kreve den norske oljen for i en gitt situasjon å
være effektiv som verdenspoliti ?
På vegne av danske og norske Kvinner for Fred,
Berit Ås, Grete Møller, Betty Nicolaisen, Eva
Nordland.
EU køber sig til fiskeriaftaler, som er
med til at ødelægge lokale indbyggeres fiskeri i det
vestlige Afrika
Kr. Dagbl. 22/9 2000
Fiskere fra EU tømmer havene omkring Afrika, så de
lokale må sejle længere og længere til havs for
at fiske. EU giver udviklingsstøtte bl.a. til
fiskerisektoren i Afrika, samtidig med at man tømmer deres
vand for fisk.
Årsag: Der er enorme interesser på spil for Europas
fiskeindustri. Ca 60% af de fisk der fortæres i EU fanges
uden for unionens farvand. En trediedel af EUs budget på
fiskeriområdet (ca 2 milliarder kroner) betales i
kompensation til landene i Afrika.
Og ligesom Amin blev indsat af europæere,
bærer 'Fort West' mod nord skylden for mange af Afrikas
ulykker, mener Isegawa.
Afrikaneren Moses Isegawa fra Uganda har netop skrevet romanen:
Abessinske krøniker. Han fortæller til Politiken den
25/9 00 om FORT WEST, Europa, som det bedrageriske sted.
Tilsyneladende er alt helt stilfærdigt, forudsigeligt og
ordentligt; men der foregår spændende ting under
overfladen. Hele denne kontrast mellem den pæne facade og
problemerne med narkotika, politivold og kampagnen mod illegale
emigranter irrteresserer mig meget.
Er du økonomisk eller politisk flygt ning, hvis du kommer
fra et land, hvor europæiske landminer gør, at du ikke
kan dyrke jorden uden at få sprængt benet af. Man
kommer til ropa for at arbejde, gøre nytte, ne penge og
få et liv, man selv kontrol over.
Den griske kæmpe Europa
Diamanter, guld, uran. Set fra Afrika er Europa den griske
kæmpe, der altid har ønsket at få tingene
gratis. Prisen på afrikanske råstoffer falder og
falder, mens prisen på forarbejdede europæiske
importvarer stiger og stiger.
At man skånselsløst udbytter de fattigste af de
fattige, når bare det hedder business. At sæIge
våben er business. At dumpe kemisk affald i Afrika er
business. Atomaffald, biologiske våben det er alt sammen
business, og børsnoteringerne stiger sundt hvert
år.
Jeg tror mange europæerne ville blive rystede, hvis de for
alvor blev fortalt, hvordan tingene hænger sammen,«
siger Moses Isegawa.
-Og forskellene vokser: Mens de fattigste lande er stort set
lige så fattige nu som i 1960, er de rige blevet dobbelt
så rige. For de fattigste lande er det en ond cirkel:
Fattigdom er grobund for krige, og krige skaber fattigdom. Det er
blandt andet IMF og Verdensbankens opgave at bryde denne
cirkel.
Dette blad er redigeret i Århus. Næste nr redigeres
i Nibe/Ålborg.
|